Konsoliderende praksis i matematikk. En studie av to læreres konsoliderende praksis under arbeid med tall og algebra i matematikk på ungdomstrinnet.

Abstract

Hensikten med denne studien har vært å undersøke to læreres konsoliderende praksis i matematikk på ungdomsskolen. Forskningslitteratur belyser at læreres gjennomtenkte bruk av konsolideringssituasjoner er sentral for god læring (Perry et al., 2006; Reeve et al., 2008; Zimmermann & Schunk, 2009, i Klette, 2013). Til tross for dette, viser funn fra norske klasserom at lærere legger relativt liten vekt på konsolideringssituasjoner (Hertzberg, 2003; Klette, 2003, Haug, 2007, Klette et al., 2008, Bergem, 2009, i Klette, 2013). Målet med denne masteroppgaven har vært å besvare problemstillingen: Hva kjennetegner konsolideringsaktivitetene to matematikklærere i norsk skole gjennomfører i sin undervisning om tall og algebra på åttende trinn? De to lærerne i studien er valgt ut blant lærerne fra LISA-studien (Linking Instruction and Student Achievement), som viste seg å ha en god konsoliderende praksis. Studiens analyse er gjort i to steg. Først en analyse av oppstart og avslutning av alle timene om tall og algebra, for å avdekke om det er en sammenheng mellom lærernes timer og om det er et gjennomgående fokus på tall og algebra. Denne delen av analysen var et steg i prosessen mot å plukke ut to lærere med god konsoliderende praksis. Deretter en deskriptiv analyse av det disse to lærerne gjorde som kan virke konsoliderende. Metoden som er benyttet er videoobservasjon, og lærernes praksis er kodet ut i fra observasjonsdrevne kategorier. Studiens resultater viser at lærerne brukte varierte aktiviteter for å tilrettelegge for konsolidering, blant annet introduksjon, repetisjon, refleksjon og oppsummering. Blant disse aktivitetene hadde refleksjon høyest forekomst. Lærerne påpekte ikke eksplisitt at elevene skulle reflektere, men gjennom kognitivt aktiverende spørsmål og elevforklaringer, la lærerne likevel til rette for det. Konsolideringsaktivitetene forekom med ulik hyppighet hos de to lærerne. Forskjellene kan tyde på at faktorer som kontekst, tema og type oppgaver kan ha hatt påvirkning på resultatene. Konsolideringsaktivitetene fungerte ikke alltid etter hensikten, og siden dette ikke er en effektstudie, kan ikke studien gi konkrete svar på hvilke aktiviteter som har størst effekt på elevenes konsolideringsprosesser i matematikk.