| dc.description.abstract | Forskning viser at lesing av litterære utdrag tradisjonelt har vært en utbredt praksis i norskundervisningen (Penne, 2006, 2010, 2012; Skjelbred, Askeland, Maagerø & Aamotsbakken, 2017). Med Kunnskapsløftet i 2006 ble listene over verk og forfatterskap fjernet fra norskplanen, og det ble opp til den enkelte lærer å foreta tekstutvalget (Vinje, 2005, s. 73). Det er mangel på studier som kan belyse hva som faktisk leses i skolen etter Kunnskapsløftet ble innført i 2006 (Steinfeld & Ullström, 2012, s. 237, 239). Med denne studien ønsket jeg derfor å gi innsikt i hvilke skjønnlitterære tekster et utvalg norsklærere velger å bruke i undervisningen, og om den sterke tradisjonen for utdrag fortsatt er gjeldende. I tillegg har jeg undersøkt hvordan lærerne mener elevenes dybdelæring kan realiseres ved lesing av skjønnlitteratur. Å styrke elevenes dybdelæring og forståelse er hovedmålet med de nye læreplanene som skal være klare høsten 2020 (Utdanningsdirektoratet, 2017a). For å få innsikt i dette har jeg gjennomført en surveyundersøkelse, der jeg gjennom en rekke spørsmål har undersøkt følgende problemstilling: Hvilke skjønnlitterære tekster bruker et utvalg norsklærere på Vg3 i undervisningen, og hvordan mener de dybdelæring kan realiseres ved lesing av skjønnlitteratur? Datamateriale består av 153 ulike læreres svar på et spørreskjema, som inneholder både åpne og lukkede spørsmål. På bakgrunn av en deskriptiv analyse av datamaterialet er et av hovedfunnene i studien, at lesing av utdrag er en utbredt praksis blant lærerne i utvalget og at tradisjonen for bruk av utdrag fortsatt ser ut til å være gjeldende. Mitt andre hovedfunn er at titlene på enkelttekstene som blir nevnt aller flest ganger, blir nevnt av svært mange av lærerne i utvalget. I tillegg blir deler av Henrik Ibsens forfatterskap og tekster fra 1800-tallet nevnt av så mange lærere, at de trolig kan sies å utgjøre en «skjult kanon» i lærernes litteraturundervisning. Videre viser det seg at det leses relativt lite samtidslitteratur og at tre fjerdedeler av tekstene lærerne oppgir at de vanligvis leser i løpet av Vg3, er skrevet av en mannlig forfatter. Det tredje hovedfunnet i studien er at lesing av utdrag og hele verk blir omtalt som to svært forskjellige aktiviteter, som tjener relativt motsetningsfylte mål i norskfaget. Mitt fjerde hovedfunn angår hvordan lærerne mener man kan realisere dybdelæring ved lesing av skjønnlitteratur. Hovedtendensen er at det må brukes nok tid på tekstene, både på selve lesingen og på arbeidet i etterkant. I tillegg trekker flere av lærerne frem at dialog, diskusjon og refleksjon om tekstene, er viktige momenter for å kunne realisere dybdelæring ved lesing av skjønnlitteratur. | nob |