| dc.description.abstract | Bakgrunn: Posttraumatiske stress symptomer er vanlige reaksjoner på ikke-typiske situasjoner. Det er naturlig for et barn å ha psykologiske reaksjoner på en traumatisk hendelse, men for noen kan dette utvikle seg til mer vedvarende subklikiske symptomer eller en forekomst av den kliniske formen av posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Typiske symptomer innebærer episoder med «flashbacks» hvor barnet opplever påtrengende minner, drømmer eller mareritt, en følelse av «nummenhet» og en følelse av emosjonell «utflating». De tenderer også til å føle en avstand fra andre mennesker, reduserte reaksjoner ovenfor omgivelsene, vansker med å oppleve glede og unngåelse av aktiviteter og situasjoner som potensielt kan minne om den traumatiske hendelsen. På grunn av den høye forekomsten av barn og unge som opplever traumatiske hendelser og deres mulighet for å utvikle PTSD, er det viktig å forstå deres kognitive fungering. Denne kan være viktig i profesjoner som jobber med barn og unge. Eksekutiv fungering er en domene av spesiell interesse, da disse funksjonene er viktig i daglig liv, både i sosiale settinger og spesielt med tanke på skoleprestasjoner. Metode: Gjennom en systematisk litteraturgjennomgang ble 133 studier identifisert og gjennomgått, og 15 av disse møtte kriteriene for inklusjon. Dette danner grunnlaget for denne masteroppgaven. Resultater og konklusjon: Medianen i komplekse mål av eksekutiv fungering viste medium til stor effektstørrelse (d = 0.77) i forskjeller mellom barn og ungdom med posttraumatiske stressreaksjoner, sammenlignet med en ueksponert kontrollgruppe. Sammenligninger av grupper som var eksponert for traumatiske hendelser med og uten PTSD viste mindre effektstørrelser i kompleks eksekutiv fungering (median d = 0.39). Når mer spesifikke eksekutive funksjoner ble undersøkt, viste «fluency»/kognitiv fleksibilitet og «shifting»/endring i fokus de største effektstørrelsene sammenlignet med ueksponerte kontrollgrupper (Median d = 0.91 og median d = 0.73). Når de ble sammenlignet med en gruppe barn og ungdom eksponert for traumatiske hendelser uten PTSD, viste arbeidsminne seg å være mest påvirket (median d = 0.48). Oppsummert gir resultatene implikasjoner for utredning og klinisk arbeid med barn og ungdom utsatt for traumatiske hendelser. Vi burde være klar over at eksekutive funksjoner kan være svake hos unge med en historie av traumatiske hendelser bak seg, og den store påvirkningen det kan ha på sosial fungering og skoleprestasjon. | eng |