Mobbing og forebygging - et kvalitativt intervjustudie av hva som kjennetegner og påvirker læreres forebyggende arbeid mot mobbing

Abstract

Problemområde: Hensikten med denne oppgaven er å belyse læreres forebyggende arbeid mot mobbing i grunnskolen. Mobbing er et utbredt fenomen, og arbeidet for å redusere omfanget har vist seg å være krevende. Av denne grunn er det vesentlig at lærere har den nødvendige kompetansen på feltet; hvordan de forebygger og tilnærmer seg mobbing når det oppstår. Metode: Oppgaven har en kvalitativ tilnærming, ved bruk av semistrukturert intervju som metode. Ved å benytte et fenomenologisk perspektiv har formålet vært å forstå informantenes livsverden. Det har resultert i en dypere forståelse av lærernes erfaringer om mobbing og forebygging i skolen. Utvalget består av fire informanter som jobber i grunnskolen. For å maksimere variasjonen i et lite utvalg, ble det foretatt nøye utvalgskriterier. Hovedfunn: Informantene vektlegger tiltak i sitt forebyggende arbeid som ut i fra forskning og teori viser seg å ha effekt. Det er gjennomgående at alle vektlegger god klasseledelse, relasjonsbygging og tiltak på skolenivå i sitt arbeid mot mobbing. Studiet analyserer derimot flere aspekter som kan ha en innvirkning på dette arbeidet. Informantenes holdninger er en av de. Det forklarer til en viss grad posisjonene til informantene, og kan være et aspekt som begrenser deres handlingskraft i det forebyggende arbeidet. Deres profesjonsforståelse ble også analysert som en påvirkende faktor. Det vil si at lærere til en viss grad beskriver sin rolle som undervisere, som medfører en viss ansvarsfraskrivelse. I denne sammenheng tar informantene avstand fra opplæringslovens aktivitetsplikt. De har en manglende tro til lovverk og endring, som tyder på at det er en avstand mellom politiske mål og lærernes profesjonelle praksis. Et annet aspekt som særlig ser ut til å påvirke og begrense lærernes arbeid mot mobbing, er skolekultur. Et lite systematisk og kontinuerlig arbeid mot mobbing viser seg å være et faktum. Det kan ses i sammenheng med informantenes manglende kunnskap og deres uttalte ønske om kompetanseheving. De opplever arbeidet mot mobbing som krevende, og ønsker at det legges til rette for et bedre beredskap.