| dc.description.abstract | Hensikten med denne studien har vært å undersøke hvilke muligheter og utfordringer som tilbys elever i arbeid med ulike former for representasjoner og hvordan dette påvirker deres konseptuelt meningsdannende prosess i temaet «Vann og issmelting» i naturfag. Forskningslitteratur om representasjoners funksjon i undervisning av abstrakte fenomener i naturfag har vist at mange elever strever med å forstå representasjoners meningsinnhold, og å se sammenhengen mellom dem (Ainsworth, 2006; Furberg et al., 2013; Taber, 2013b). Samtidig påpekes det at dersom representasjoner introduseres på en strukturert måte og elevene får tilstrekkelig med tid til å utforske deres meningspotensial, vil dette føre til økt konseptuell forståelse (Harrison & Treagust, 2000). Det meste av forskningen på feltet er effektstudier (Clark & Mayer, 2011; Hoffler & Leutner, 2007; Ploetzner & Lowe, 2012; Rutten et al., 2012; Ryoo & Linn, 2012; Smetana & Bell, 2012; Taber, 2013b; Wu et al., 2001), mens få studier har hatt et sosialt prosessorientert fokus (Ainsworth, 2006; Furberg et al., 2013; Olander et al., 2018; Tytler et al., 2013). Målet med denne masteroppgaven har derfor vært å undersøke hvordan ulike former for representasjoner støtter og utfordrer elevers konseptuelt meningsdannende prosess, med fokus på sosiale interaksjoner. Den observerte elevgruppen, bestående av fire elever, er valgt ut fra én av skolene som deltar i REDE-prosjektet (Representasjon og deltakelse i naturfag). Masteroppgaven er en kasusstudie ettersom to av disse elevenes interaksjonsforløp er studert i dybden, da de tydelig belyser de muligheter og utfordringer som tidligere forskning har vist at et arbeid med ulike representasjoner tilbyr. Ved å følge de to elevenes interaksjonsforløp har det derfor vært mulig å adressere variasjoner i elevenes konseptuelle meningsdannelse, samt hvordan ulike former for representasjoner støtter eller utfordrer elevene i deres læringsforløp. Studien er en dybdeanalyse av 5 videoobserverte undervisningstimer, på totalt 300 minutter. Det er i tillegg anvendt intervju for å få innblikk i elevenes erfaringer knyttet til prosjektet, og posttestdata for å følge deres konseptuelt meningsdannende prosess gjennom arbeid med representasjoner. Analysene av interaksjonsforløpet har vist at representasjoner fungerer som et felles referansepunkt og en konseptuell støtte for elevene i samtaler med hverandre da de gjør det mulig å konkret visualisere et abstrakt fenomen. På den måten ble det mulig for elevene å utforske både egen og hverandres forståelse av det naturvitenskapelige fenomenet. Elevsamarbeid og lærerstøtte var også viktige kilder til konseptuell støtte. Det at læreren unngikk å validere og korrigere elevenes naturvitenskapelige forklaringer gjorde elevenes arbeid med representasjoner mer utforskende. Når elever utvikler egne tegninger blir deres meningsdannende prosess transparent for både elevene og læreren, noe som er positivt, da dette kan være med på å forme den videre undervisningen. Resultatene viser også at det er flere utfordringer knyttet til arbeid med representasjoner. Ulik konseptuell innramming gjør det utfordrende for elevene å utforske hverandres forståelse, og vanskelig å se sammenhengen mellom ulike representasjoner. Studien har også vist at for å overkomme utfordringene som er knyttet til arbeid med representasjoner vil en grundig gjennomtenkt undervisningsplan med utgangspunkt i Tytler et al. (2013) sine undervisningsprinsipper, i tillegg til en syklisk undervisningstilnærming, virke fordelaktig. | nob |