Høytpresterende elevers skrivekompetanse

Abstract

I denne masteravhandlingen undersøker vi høytpresterende elevers resonnerende skrivekompetanse. Tidligere har forskningen hovedsakelig vært rettet mot skrivekompetanse i grunnskolen, og det har ikke blitt gjort systematiske undersøkelser av høytpresterende elever. Vi ønsker å bidra med ny kunnskap om hva slags skrivekompetanse elever sitter igjen med etter 13 års skolegang. Da skriving er en kompleks ferdighet, har vi valgt å fokusere på én spesifikk teksttype, herunder drøftende resonnerende tekster. Formålet med denne studien er å kartlegge elevers skriveferdigheter, gjennom å besvare problemstillingen: Hva kjennetegner et utvalg høytpresterende elevers resonnerende skrivekompetanse, uttrykt gjennom hovedmålseksamen etter VG3? Som det fremkommer av problemstillingen, er det eksamensbesvarelser som er gjenstand for undersøkelse. Vi har gjort en kvalitativ tekstanalyse av åtte besvarelser, som alle har blitt vurdert til karakteren seks på hovedmålseksamen våren 2017. Alle besvarelsene er svar på den samme eksamensoppgaven. Tekstanalysen inneholder fire hovedkategorier, herunder språk og formelle ferdigheter, kildehenvisning, innhold og argumentasjon. Hovedfunnene i undersøkelsen er at kandidatene bruker kilder aktivt i tekstene sine, men at kildehenvisningen er mangelfull og at de i liten grad viser evne til kritisk vurdering av kilder. Videre står det i oppgaven at kandidatene skal skrive en drøftende resonnerende tekst, noe som innebærer at de skal drøfte ulike sider av en sak, for deretter å ta stilling til det som har blitt diskutert. Det er imidlertid kun tre av besvarelsene som, ut ifra analyser av argumentasjon, kan sies å oppfylle dette kravet. Noe av grunnen til dette er at majoriteten av besvarelsene bærer preg av manglende helhetlig argumentasjonsstruktur. Et fellestrekk er imidlertid at kandidatene mestrer å bygge opp enkeltargumenter, ved at de grunngir påstander og synspunkter lokalt i tekstene. Et annet fellestrekk er at kandidatene viser svært høy fagkompetanse gjennom detaljerte fremstillinger av fagstoff og et stort repertoar av relevante fagbegreper. Avslutningsvis vil vi trekke frem at en utbredt praksis blant kandidatene er at de bruker nærhetsskapende strategier når de kommuniserer, gjennom aktiv bruk av personlige pronomen.