En brytningstid i synet på psykiske vansker og behandling - Etiske utfordringer ved bruk av tvang

Abstract

Helsetjenestene innehar mulighet til å bruke makt for å hjelpe mennesker i sårbare livssituasjoner. Dette gir også mulighet til maktmisbruk. Det er mange eksempler fra historien som viser at det har fart galt av sted, og understreker hvor viktig det er å kontinuerlig ha etiske vurderinger og kritisk refleksjon i all utføring av helse- og omsorgsarbeid. De siste 20 årene har vi sett et økt fokus på demokratiske prosesser innenfor helsetjenesten, og enkeltindividet har fått sterkere rettigheter og rettsvern. Dette har ført til krav om økt brukermedvirkning, pasientrettigheter og likeverdighet mellom pasient og helsepersonell. De psykiske helsetjenestene har gått inn i en ny tid med økt oppmerksomhet på pasienters egne opplevelser, menneskerettigheter og med mer samarbeidsbaserte arbeidsformer. Hvordan skal ulike legitime interesser avveies hvis de står mot hverandre – for eksempel hjelpeplikten versus pasientens selvbestemmelse, og pasientens ønsker versus andres sikkerhet (for eksempel pårørende eller samfunnet)? Hva kjennetegner gode beslutningsprosesser der pasienten er alvorlig syk? Hvordan bør helsepersonell håndtere usikkerheten knyttet til effekt av bruk av tvang? Hvordan kan man definere tvang på en god måte? Disse spørsmålene representerer sentrale etiske utfordringer ved bruk av tvang.