Innovasjon og omsorg: En studie av muligheter og begrensninger i teleomsorg

Abstract

Hvordan bidrar innovasjon og teknologi til å omforme omsorg? Den siste tiden har teleomsorg fått en del oppmerksomhet både i politikken og mediene. Teleomsorg framstilles som en del av løsningen på dagens omsorgsutfordringer, men betyr omsorg det samme for alle? Teleomsorg preges av en polarisert debatt og det eksisterer mange ulike meninger om dens effekter og hensikt. I tråd med dette skal oppgaven undersøke og svare på hvordan teleomsorg skriptes av norske myndigheter og i en konkret innovasjonskontekst ved å bruke roboten AV1 av No Isolation. Formålet er å kunne si noe om muligheter, begrensninger, problemstillinger, verdier, omsorg og visjoner ved denne type teknologi. Tendensen innen fagtradisjonen vitenskap og teknologistudier (STS) som oppgaven skrives innen har vært å studere teleomsorg rettet mot eldre (Moser og Thygesen 2014, Pols 2012 og Mol mfl. 2010), og i den sammenheng ønsker jeg å sette fokus på teleomsorg rettet mot barn og unge. Oppgavens teoretiske tilnærming er hovedsakelig inspirert av omsorgsstudier grunnet deres spesielle inngang til studiet av omsorg hvor teknologi oppfattes som en del av omsorgen og som intervenerende i den forstand at «nye» verdener bygges opp rundt. De analytiske verktøyene aktør-nettverk-teori (Callon 2007) og skript (Akrich 1992) lar meg si noe om nye roller og ansvarsoppgaver, samhandling, nettverk, etiske og verdimessige problemstillinger ved teleomsorg. Gjennom dokumentanalyse og intervju har jeg studert og analysert skriptingen til de to aktørene. Med utgangspunkt i det jeg har hørt og lest vil jeg argumentere for at omsorg er situasjonell og det er behov for å studere teknologi empirisk, i praksis. Teknologi, innovasjon og omsorg krysser ulike sektorer som fører til spenninger i ulike aktørers mål og visjoner.