| dc.description.abstract | Trafikksystemet i Oslo, som i resten av Norge, er preget av høy personbilbruk. I 2015 viste Samferdselsdepartementet til en prognose som tilsa at befolkningsveksten ville fortsette å øke i Norges hovedstadsregion (Samferdselsdepartementet, 2015). Konsekvens kan bli at trafikksystemets kapasitetsgrense overskrides, ineffektiv utnyttelse av trafikksystemer og dårligere luftkvalitet. Denne konsekvensanalysen inngår i beslutningsgrunnlaget for en økt sykkelsatsing. Så hva skjer med trafikksystemet når et nytt sykkelveinett skal innfases som løsning på problemet? Ved å studere sykkelsatsing i Oslo sentrum er intensjonen i denne oppgaven å fokusere på sameksistensen av bil- og sykkelsystem i dagens trafikkbilde. Hvordan påvirker de politiske strategiene denne sameksistensen, og hvordan gjøres det plass til sykkelen? Mer presist er oppgavens problemstillingen: Hvordan sameksisterer sykkel- og bilsystemet i Oslo sentrum etter en periode med større satsing og innfasing av sykkelveinett? For å besvare problemstillingen anvendes ressurser fra Science and Technology Studies (STS). Mine primære datakilder er historiske saksdokumenter, strategiplaner, rapporter og høringsuttalelser, samt intervjuer som er foretatt med representanter for Bymiljøetaten og Syklistenes Landsforening. Kvalitativ analyse av disse data vil vise hvordan sykkelsatsing har foregått, og hvilke aktører som er involvert i satsingsarbeidet. Oppgaven bygger på forskjellige relasjons- og systemteorier fra Callon (1986), Star (1999) og Hughes (1983). Sentralt i disse teoriene er begreper som translasjon og åpent/lukket system. Anvendt på oppgavens empiriske data vil disse begrepene kunne vise hvordan friksjon er sentralt i sykkelsatsingen og hvilke andre faktorer som spiller inn på sameksistensen mellom sykkel- og bilsystem. | nob |