| dc.description.abstract | I denne masteroppgåva gjennomgår eg framstillingar frå reisebøker skrevet på 1800-talet. Bøker som omtalar lokale kvinner i Den osmanske provinsen Syria. Det er eit utval av 14 forfattarar som reiser over eit tidsspenn på ca.90 år, som er belyst med Edward Saids teori Orientalismen om korleis fagfeltet orientalisme har blitt til som ein måte å tenke på, basert på eit ontologisk og erkjennelsesteoretisk skilje mellom ‘Orienten’ og ‘Oksidenten’, og kjønnsperspektivet som Said er blitt kritisert for å mangle, og eg vil vise at det å ta inn eit kjønnsperspektiv faktisk endrar heile diskusjonen når eg samanliknar både menn og kvinner.. Gjennom analysen går eg gjennom dei mest omtala tema i dette kjeldegrunnlaget: harem, arbeid, adskilt, tilsløring, utsjåande og klede, som er delt opp i sko og tantour. Gjennom oppgåva vil eg vise at Said hadde rett i at Orientalismen var ein integrert del av europeisk materiell sivilisasjon og kultur, og at den ikkje var basert på særleg ny kunnskap om orienten, men ein stadfesting av det ein hadde. Tema vise at dei søkte etter å bekrefte tidlegare ‘kunnskap’, sjølv om den kunne vere utdatert, og la ikkje til rette for ny kunnskap sjølv om det hadde skjedd endringar i samfunnet og kulturen. Fokuset for oppgåva handle om korleis vesten såg på dei lokale syriske kvinnene, enn om korleis det faktisk var. | nno |