Baderomsfortellinger: Kjønnspraksiser gjennom kroppspleie

Abstract

Denne oppgaven handler om hvordan kjønn praktiseres og uttrykkes gjennom rutiner for vask og stell av kroppen. Kildematerialet består av spørrelistesvar om personlig hygiene som ble samlet inn i 2014 av det kulturhistoriske arkivet Norsk etnologisk gransking (NEG). Med utgangspunkt i 255 skriftlige besvarelser fra NEG, har jeg undersøkt hvilke tendenser som trer frem i subjektive fortellinger om egen kroppspleie. I gjennomgangen av materialet anvender jeg sosialantropologen Mary Douglas sine idéer om renhet og kroppens symbolske grenser sammen med ulike kjønnsteoretiske perspektiver. Med referanse til teorier som handler om hvordan mening tillegges utfra kontekst og i relasjoner, undersøker jeg hvilken betydning kjønnsnormer har for kroppspleieideal og praksis. I lesingen av besvarelsene ser jeg på hvordan kroppspleie er kjønnet og fungerer som symbolsk skille for identitet og tilhørighet. Analysen omhandler praksiser for kroppsvask og hårfjerning. I analysen belyser jeg hvordan praksisene og beskrivelsene kan knyttes til diskurser om kjønn og normer for stell av kroppen, og hvilken rolle kjønnsnormer og ideal spiller for kroppspleiepraksiser. Ved også å ha med en historisk innramming, settes økonomiske samfunnsforhold i sammenheng med individuell kroppspleie og endring. Jeg undersøker hvordan ytre rammer påvirker ideal, estetiske preferanser og sosiale normer, og hvordan subjektive fortellinger rommer kulturelle manifestasjoner på kroppens flater.

This project describes how gender is practiced and expressed through body care habits, in descriptions of daily routines of cleaning the body, grooming and hair depilation. The research material consists of responses to a qualitative questionnaire on personal hygiene collected in 2014 by the cultural archives institution Norwegian Ethnological Research (NEG). Based on 255 written answers of personal accounts from NEG, I have investigated what trends appear in narratives of body care. In the review of the material, I use Mary Douglas’ ideas about purity and the body’s symbolic boundaries together with different theoretical perspectives on gender. Grounded in theories that argue how meaning is created contextually and relationally, the meaning of gender norms for body care ideals and practices is investigated. In the reading of the answers, I look at how body care is gendered and acts as a symbolic distinction for identity and affiliation. The analysis investigates washing of the body and hair removal practices. In the analysis I look at how the practices and descriptions can be linked to discourses about gender and norms for body care, and what role gender norms and ideals have on body care practices. By also having a historical framing, I put economic developments in context with changes in hygiene standards and individual care habits. I look at how external frameworks affect ideals, aesthetic preferences and social norms, and how subjective narratives accommodate cultural manifestations on the body’s surface.