Tinget i Trøndelag i yngre jernalder og middelalder

Abstract

I denne artikkelen undersøkes tingorganisasjonen i Frostatingslag i yngre jernalder og middelalder. Sentralt står ringtunene på Værem, Skei, Heggstad og Hustad (ca. 600–1050), sett i sammenheng med Øyrating (etablert tidlig på 1000-tallet) og Frostating – hovedtinget i Trøndelag. Undersøkelsen viser at antall bygninger i ringtunene samsvarer med antall lokale tingkretser i hvert av fylkene Namdalen, Verdal, Sparbyggja og Romsdalen. Dette funnet reiser spørsmål om ringtunene var fylkesting underordnet Frostating. Ringtunene i Trøndelag var omgitt av store gravhauger, og noen viser spor etter sammenkomster og matlaging. Det konkluderes med at ringtunene var steder der lokalpolitikk ble utøvd sammen med kultiske og militære aktiviteter, da politikk, religion og lovutøvelse var tett sammenvevd. Gravminnene viser at nærvær av forfedre og slekt var viktig ved fylkestingene. Det argumenteres for at Øyrating overtok noen av ringtunenes funksjoner, for eksempel kongehylling som senere foregikk på Øyrating. Ringtunene lå i utkanten av fylkene (i retning Frostating). Denne beliggenheten kan indikere at møtene ble holdt i forkant av Frostating som fylkesdelegasjonene dro videre til, slik Øyrating senere ble holdt en uke før Frostating. Den siste Ladejarl ble forvist fra Trøndelag og Norge i 1015, og Øyrating ble etablert i den stadig viktigere byen Nidaros, kanskje ved innsettelsen av Knut den store i 1028 eller Svein Alfivason i 1029/30. Øyrating ble i middelalderen hovedsetet for kongeinnsettelser i Norge og samlingssted for mennene fra de åtte hovedfylkene i Trøndelag. I løpet av de første turbulente tiårene på 1000-tallet tok Kongen kontroll over steder assosiert med jarledømmet og eliten i Trøndelag, og ringtunene gikk av bruk. Nye fylkesting ble etablert på kystnære, kongskontrollerte gårder med fylkeskirker. Endringene i rettssystemet, og ikke minst kongelig befalingsrett over millitære styrker på fylkesnivå, banet vei for et fremvoksende, kristent kongedømme, som også svekket den lokale eliten.