In vitro utvikling av resistens hos noen utvalgte orale bakterier og Escherichia coli mot klorheksidin.

Abstract

Sammendrag Mens resistensutvikling etter bruk av antibiotika er velkjent, i rask utvikling og beskrevet som et stort miljø- og medisinsk problem, er resistens mot andre antimikrobielle midler, Metronidazol, antiseptika og biocider ikke så kjent og påaktet. Likevel er slik resistens både oppdaget, beskrevet og i utvikling, noe som vil være et minst like stort problem for vårt miljø og vår helse som antibiotikaresistens. Antiseptiske midler, herunder også klorhexidin, er i utstrakt bruk i medisinen, så vel som i industri og landbruk. Sporadiske studier tyder på at utvikling av resistens mot klorheksidin forekommer på sykehus, og i den senere tid er det blitt tydeligere at resistens mot biocider er i foruroligende utvikling. Målet med denne studien var å eksperimentelt utvikle in vitro resistens mot klorhexidin hos noen utvalgte orale bakterier, Streptococcus mitis, Streptococcus mutans, Actinomyces naeslundi, Streptococcus Salivarius, samt tarmbakterien Escherichia Coli. Kliniske isolater av S. mitis, S. mutans, S. Salivarius, A. naeslundi samt tarmbakterien E. Coli ble dyrket på blodskåler med forskjellige konsentrasjoner av klorheksidin, først synkende fra 0.06% - hvor ingen av testbakteriene overlevde - til 0.001% - hvor alle bakteriene, bortsett fra Streptococcus Salivarius, overlevde. Etter dette ble de dyrket på stigende konsentrasjon av CHX hvorpå fra 0.001% til 0.01% og videre til 0.2%, med 10 overføringer per konsentrasjon. Resultatet viste at E. coli stammen, som i utgangspunktet var sensitiv for 0.06 % klorheksidin, kunne dyrkes på 0.001% stigende til 0.2%. Dette antyder at denne meget utbredte bakterien kan utvikle resistens mot dette biocidet i de konsentrasjoner man normalt bruker i medisinen, ved å bli eksponert til konsentrasjoner som man finner i kloakk. Resistensutviklingen hos de orale bakteriene var varierende, men alle – med unntak av Streptococcus Salivarius - var sensitive ved 0.001% mens S. mitis og A. naeslundi var resistente mot hhv 0.005% og 0.01%. Konklusjonen er at selv om de orale bakteriene i øyeblikket var resistente mot dagens brukte konsentrasjoner av klorheksidin, var den genererte resistensen i E. coli svært foruroligende da det er i kloakken slik resistens kan utvikles og spres til andre bakterier hvoretter den kan transkoloniseres til mennesker og andre dyr.