Hva påvirker interessegruppers partikontakt? En kvalitativ komparativ analyse (fsQCA) av norske interessegruppers kontakt med politiske partier

Abstract

Denne studien undersøker hvordan interessegrupper henvender seg til de politiske partiene i Norge. Både ovenfor Stortinget og partiapparatet, hvilke faktorer som påvirker hvilke partier interessegruppene tar kontakt med og intensiteten i denne kontakten. Hva som påvirker interessegruppers kontakt med de politiske partiene går i kjernen på hvordan det politiske påvirkningsarbeidet formes og hvem som er med på å fatte beslutningene. Dette perspektivet er et aktualisert tema i forskningen og det er flere pågående prosjekter som søker å belyse samme tematikk. Studiens datamateriale er samlet inn gjennom intervjuer med åtte interessegruppers om partikontakt i prosessen knyttet til åpningen for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst i perioden 2009-2015, samt annet supplerende materiell. Dette materialet benyttes i en kvalitativ komparativ analyse av fuzzy set (fsQCA). For å belyse tematikken benyttes flere teoretiske perspektiver. For det første benyttes Binderkrantz (2005) sitt rammeverk for interessegruppers påvirkningsstrategier, med enkelte tilpasninger, for å belyse de ulike kontaktformene mellom interessegruppene og partiene. Det benyttes også en rekke teoretiske perspektiver og forskningsbidrag som forklarer hva som former interessegruppenes partikontakt. Jeg har valgt å konsentrere meg om tre forklaringsvariabler på interessegruppenes kontakt med de politiske partiene og intensiteten i denne. Disse er interessegruppens status som privilegert (privilegert eller ikke privilegert), preferanseoverlapp med de politiske partiene og partienes status som en pivotal beslutningstaker. Funnene viser at det er belegg for samtlige av de tre forklaringsvariablene, og at disse faktorene påvirker interessegruppers partikontakt. Interessegruppers preferanseoverlapp med partiene og deres status som privilegert forklarer den største andelen av kasusene som har høy kontaktintensitet med de politiske partiene. Samlet sett finner jeg gjennom fsQCA analysen at ulike kombinasjoner av de tre forklaringsvariablene utgjør en sikker vei for å forklare Kontaktintensiteten med de politiske partiene. Disse funnene er i tråd med det litteraturen på feltet forventer.