Uskyldig begunstigelse som kompensasjonsgrunnlag. En del av det normative grunnlaget for byrdefordeling i internasjonal klimapolitikk?

Abstract

Målet med denne oppgaven er å besvare om «den begunstigede betaler»-prinsippet (DBBprinsippet) bør anvendes som en del av det normative grunnlaget for byrdefordeling i internasjonal klimapolitikk. For å undersøke denne problemstillingen vil reflektert likevekt anvendes som metodisk utgangspunkt, og jeg vil diskutere prinsippets normative plausibilitet i lys av Edward Page og Simon Caneys motstridende synspunkter. At Page og Caney er uenige om DBB-prinsippet kan forsvares eller ikke, fremkommer av deres forståelser av tre utfordringer prinsippet møter: Disse utfordringene vil derfor undersøkes nærmere i analysen. Den første utfordringen, kronologisk urettferdighet, sier at DBB-prinsippet pålegger aktører i dag å kompensere uforholdsmessig mye for begunstigelse som stammer fra klimaskadelige aktiviteter. Funnene fra analysen viser imidlertid at dette er en utfordring det går an å håndtere, så sant man godtar at staten er et egnet utgangspunkt for prinsippet. Analysens andre del omhandler ikke-identitetsproblemet. Denne utfordringen viser til at nålevende eller fremtidige mennesker ikke kan få fordeler eller påføres ulemper på grunn av klimaendringer, for klimaendringer er en av flere forutsetninger for deres eksistens. Av analysen fremkommer det at dette er en reell innvending som gjør det problematisk å anvende DBB-prinsippet på tvers av generasjoner. Separeringsproblemet utgjør analysens avsluttende del. Denne utfordringen viser til at det ofte er vanskelig å identifisere direkte fordeler aktører har fått fra klimaskadelige aktiviteter, men også at det kan være utfordrende å fastslå hvilke plikter som følger av begunstigelse. Dette er imidlertid ikke en utfordring som alene utfordrer prinsippets normative plausibilitet, men den gjør det tydelig at DBB-prinsippet bør ses i sammenheng med andre byrdefordelingsprinsipper. På bakgrunn av disse funnene konkluderer jeg med at en begrenset versjon av DBB-prinsippet kan anvendes som en del av det normative grunnlaget for byrdefordeling i internasjonal klimapolitikk. Forutsetningene er at prinsippet hovedsakelig anvendes på dagens generasjon, og at prinsippet ikke står alene.