| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om hvordan en gruppe menn som jeg har intervjuet, hver for seg, fremstiller sine erfaringer og opplevelser med vold i utelivet. I tillegg har jeg sett på om disse erfaringene og opplevelsene kan overføres til samfunnets generelle forestilling om vold og maskulinitet. Jeg har brukt en kvalitativ tilnærming hvor jeg har intervjuet åtte menn i alderen 19 til 27 år som alle har erfaring med vold i utelivet. Datamaterialet har blitt analysert opp mot teorier om maskulinitet og mikro-sosiologi, samt foreliggende forskning på feltet som kan understøtte mine funn. Fokuset mitt i denne oppgaven har vært mennenes fortellinger, både innhold og språk, hvor jeg bruker disse for å belyse hvordan interaksjoner og forestillingen om det å være en «ekte mann» kan beskrive hvorfor det forekommer vold i denne konteksten. Mye annen forskning på området har enten fokusert på alkoholens betydning i naturlige drikkesettinger, subkulturell forståelse eller bakgrunnsfaktorer hos mennene. Blant annet viste mine funn at mennenes fortelling kan forstås som maskulinitetsfortellinger, både direkte og indirekte. Ved å presentere utelivet som en sportsarena kan dette knyttes opp mot en maskulin sfære fordi slike arenaer ofte har blitt sett på som sterkt maskuline. I utelivet er det knyttet visse forventninger til at vold og aggresjon forekommer på samme måte som i sport. Utelivet og kamparenaen har den samme retorikken, det eksisterer regler, underholdning og forventninger om vold som gjør den legitim. Det åpner også opp for at de som søker spenning trekker til slike arenaer i jakten på voldsutøvelse, vold kan dermed være forførende. Slike forventninger om vold gjorde også at informantene ikke tolket hendelsene de hadde sett eller opplevd som vold, men heller slåssing. Vold er brutalt, umoralsk og noe de bare så på tv. Når slåssingen ble forklart som hverdagslig og normal, måtte man ta høyde for at man selv kunne havne i en slik situasjon. Ofte fremstilte informantene seg også innenfor rammene som ‘den andre parten’, de hadde bare forsvart seg og sin mannlige ære mot parten som slo først og på den måten ble volden oppfattet som forståelig og legitim. Samtidig ble utelivet sett på som et moralsk frirom (Collins 2008) hvor hverdagens normer, regler, lover og verdier ikke var like gjeldende. Dette kom tydelig fram i informantenes beskrivelser av seksuelle relasjoner med det motsatte kjønn. Flørting, sjekking og seksuelle tilnærmelser var i større grad akseptert der og menns seksualitet ble ikke forstått som farlig (Herz og Johansson 2011). Muligheten for å fjerne seg fra hverdagens mas og press, hvor de kunne utforske sin maskulinitet på en arena som ikke satt spørsmål ved den. Det var lettere å holde på en anonymitet fordi miljøet var uoversiktlig med mange mennesker som var ukjente og dette skapte muligheter for en alternativ maskulinitet. Voldssituasjonene i utelivet ble ofte trukket fram på bakgrunn av interaksjonene. Mye kø som innebar venting skapte frustrasjon, som igjen skapte aggresjon og potensiell vold. Kø, knuffing og damer kunne allikevel presenteres innenfor en maskulinitetsramme fordi det var en trussel eller utprøving av maskulinitet. Maskulinitet må stadig bevises, fra sosial relasjon til sosial relasjon, den er ikke medfødt. Motsetningsforholdet til et offer er mannen. En mann tar ansvar, er sterk, aggressiv og innehar et voldspotensial. Et offer er svakt og hjelpeløst. Ordet offer var utelatt i informantenes fortellinger. De var heller den tapende part og deres mannlighet ble forsterket ved at de hadde vist villighet til å slå eller slåss hvis noen utfordret dem. Slåssing og alkohol ble tett vevd sammen i forklaringen på vold. Ved å si at «fylla har skylda» distanserer man seg fra selve handlingen og skaper mening. Volden hadde ikke funnet sted hvis ikke alkoholen var der. Ikke alle informantene var allikevel enige i dette. Selv om vold og alkohol hadde en sammenheng med uteliv å gjøre, betydde ikke dette at de hadde en sammenheng med hverandre å gjøre. Alkoholen var en for enkel forklaring. Konsekvenser og kontroll kom også opp som tema. Vold på byen var ofte forbundet med lite konsekvenser og var derfor tiltrekkende. Miljøet er uoversiktlig og gjør det vanskelig å skaffe bevis. Av mine informanter hadde kun to fått juridiske konsekvenser for utelivsvold. Dørvakter ble også sett på som en årsak til vold, deres aggressive tone og overdreven bruk av makt skapte potensielle voldssituasjoner ifølge informantene. | nob |