Abstract
Denne masteroppgåva forsøker å svare på kvifor me har slutta å lese klassiske verk. Enkelte forfattarar og verk, som trass i at dei var populære i samtida, er i dag av det breie publikum nesten gløymt. Eg tar utgangspunkt i Jonas Lies roman Familien paa Gilje, då eg meiner historia om Jonas Lie og romanen er illustrerande for problemstillinga mi. For å svare på dette spørsmålet ser eg på indre og ytre årsaker til at Familien paa Gilje ikkje når ut til nye lesarar. Oppgåva er todelt. Den fyrste omhandler den indre årsaksforklaringa som er sentrert rundt spørsmålet om romanen innehar tilstrekkeleg kvalitet til å kunne fenge nye lesarar. Eg brukar Erik Bjerck Hagens syn på litterær kvalitet og Erik Skyum-Nielsens teori om kanon og klassikarar i ein kvalitetsanalyse av Familien paa Gilje. I den andre delen tar eg for meg det eg ser på som ytre årsaksforklaringar. Desse ser eg i samanheng med kanonforvaltinga og formidlinga av klassiske verk. Basert på analysen og drøftinga av Lies plass i kanon er det fleire ting som tyder på at det ikkje er kvalitetsmessige årsaker til at Familien paa Gilje ikkje når ut til nye lesearar. Det er ein tendens i kanonforvaltinga som tyder på at enkelte klassiske verk blir marginalisert. Denne tendensen gjer seg syneleg i utfordringar som ligg i det å forvalte ein norsk litterær kanon.