Kjønnsnøytral krigerkultur? - En antropologisk studie av maskulinitet, krigerkultur og allmenn verneplikt i det norske Forsvaret

Abstract

Verneplikten har lenge fungert som Forsvarets viktigste rekrutteringsgrunnlag, et prinsipp som er nedfelt allerede i Grunnloven. Siden slutten av den kalde krigen har imidlertid endringer i doktriner og operasjonelle konsepter, med medfølgende nedbemanning og reduksjon av personellbehovet, ført til at vernepliktens rolle og betydning har endret seg betraktelig. Likevel står verneplikten fortsatt fast som et juridisk og politisk prinsipp, og i 2014 vedtok Stortinget å utvide verneplikten til å også omfatte kvinner på samme måte som menn. Denne avgjørelsen gjorde Norge til det første og eneste NATO-landet med allmenn, kjønnsnøytral verneplikt. Det første årskullet som omfattes av den nye vernepliktsloven begynte sin førstegangstjeneste sommeren 2016. Militæret og soldatprofesjonen har tradisjonelt blitt ansett som menns domene, dominert av symboler, språk, praksiser og idealer som framstår som eksplisitt maskuline. I likhet med mange av dets allierte, har det norske Forsvaret i flere tiår hatt en målsetting om å gjøre militærtjeneste mer tilgjengelig og attraktivt for kvinner, samt øke andelen kvinnelige ansatte. Tiltakene som har blitt gjennomført for å nå denne målsettingen har foreløpig vært relativt lite vellykket, ettersom kvinner har forblitt underrepresentert i Forsvaret, samt vært mindre tilbøyelig til å holde på en militær karriere. Hvordan vil innføringen av allmenn verneplikt påvirke kvinners deltakelse i Forsvaret? Hvordan vil den maskuline, militære identiteten påvirkes av en økt tilstedeværelse av kvinner, og hvordan vil i sin tur kvinner som "tvinges" til militærtjeneste reagere på og forholde seg til den militære identitetens framtredende, sågar dominerende maskulinitet? Denne oppgaven, som er basert på antropologisk feltarbeid gjennomført våren og sommeren 2017, utforsker hvordan norske, vernepliktige soldater av begge kjønn erfarer og uttrykker sine kjønnede identiteter, forestillinger knyttet til idealsoldaten og den rådende maskuliniteten som har eksistert i store deler av Forsvaret.

Norway has a long tradition of conscription to provide its armed forces with soldiers, a principle even grounded in the Norwegian constitution. However, since the end of the Cold War and the subsequent changes in operational concepts and reduction of manpower requirements, the importance of conscription has diminished greatly, though it still persists as a legal and political principle. In 2014, the Norwegian parliament decided to extend conscription to include women, making Norway the first NATO country where military service is mandatory for both men and women. The first age cohort subject to the new conscription law began their service during the summer of 2016. Military service and the armed forces have long been viewed as a male domain – in many countries more or less exclusively so – dominated by symbols, language, practices and ideals that appear specifically masculine. Norway, along with many of its NATO allies, has for several decades aimed at including more women in its armed forces and make its military more accessible and desirable as a career choice for women. This endeavour has proven partially succesful at best (compared to the government's stated goals), as women have remained underrepresented in the Norwegian armed forces and unlikely to pursue or hold on to a military career. How will the introduction of mandatory military service for women affect women's representation in the Norwegian armed forces? How does the explicitly masculine nature of military identity react to the increasing presence of female soldiers, and how do women "forced" into military service through conscription in turn experience and respond to the dominating male bias of military identity? This thesis, based on anthropological fieldwork conducted during the spring and summer of 2017, explores how Norwegian conscripts – male and female – experience and express their gendered identities, notions of what constitutes the ideal soldier and the prevailing masculinity of the Norwegian military.