Hvilke faktorer påvirker palliative kreftpasienters muligheter for å dø hjemme? En systematisk oversiktsartikkel med -narrativ syntese

Abstract

Bakgrunn: Selv om det er skrevet mye om palliativ omsorg så er det mindre litteratur om hjemmedød og spesielt i forhold til hvilke faktorer som påvirker i positiv eller negativ retning Hensikt: Hensikten med studien var å frambringe oppsummerende kunnskap om faktorer som er av betydning for palliative kreftpasienters mulighet for å dø hjemme. Metode: Det ble gjennomført et systematisk litteratursøk i samarbeid med bibliotekar på Akershus universitetssykehus i følgende databaser AMED, CINAHL, EMBASE, MEDLINE og SweMed+. Artikkelsøket er begrenset til studier med kvantitativt design publisert fra 2010 og fram til oktober 2017. Studier publisert på engelsk og skandinavisk ble inkludert. Vi vurderte studiene kritisk med tanke på risiko for systematiske skjevheter og presenterte samlede funn i en narrativ syntes. Resultat: Det ble identifiserte 297 referanser og inkluderte totalt 16 artikler fra 13 studier i analysen. Det ble kun funnet en kontrollstudie. I de valgte artiklene er det stor heterogenitet i utfallsmålene de har brukt for å måle hjemmedød eller svare på forskningsspørsmål. Muligheten for å utføre en metaanalyse eller på annen måte summere resultater statistisk ble vurdert som uegnet grunnet heterogeniteten og det ble derfor valgt å benytte narrativ tematisk analyse. Resultatet av den tematiske analysen ble tre analytiske hovedtema om faktorer som påvirker hjemmedød; palliativ omsorg, pårørende og forutsetninger Konklusjon: Med hjelp av oppsummering av faktorer som påvirker pasienten dødssted kan helsepersonell forbedre sin kunnskap om den palliative fasen og hjemmedød. Palliativ omsorg med tverrfaglige palliative team kan gi pasienter og pårørende lik mulighet for hjemmedød når dette ønske ytres. Implikasjoner til videre forskning kan være at palliative team kan være vel så viktig for pårørende som for pasienten. Med denne vinkling kan man muligens få resultat gjennom intervensjoner, måle effekt av tiltak. Noe som ble vist i studiens eneste RCT. Det og også å inkludere kvalitativ forskning kan bredde forståelsen på dette vanskelige tema.

Background: Although written a lot about palliative care, there is less literature about home death and especially in relation to which factors affect positively or negatively Purpose: The purpose of the study was to provide summarizing knowledge of factors that are relevant to palliative cancer patients' ability to die at home. Method: A systematic literature search was conducted in collaboration with libraries at Akershus University Hospital in relation to the factors in the following databases AMED, CINAHL, EMBASE, MEDLINE and SweMed +. The article search is limited from 2010 until October 2017. Studies published in English and Scandinavian was included. We considered the studies critically considering the risk of systematic bias and presented collective findings in a narrative synthesis. Result: 297 references were identified and included a total of 16 articles from 13 studies in the analysis. Only one study with control design was found. In the included articles, there is a big variation in the use of outcome measures used to investigate home death and answer their research questions. The ability to perform a meta-analysis or otherwise pool the data statistically was considered unsuitable due to heterogeneity and it was chosen to qualitatively sum up the findings by conducting a narrative thematic analysis. In the thematic analysis, three main analytical themes were found of factors affecting home death, three themes; palliative care, relatives and predispositions. Conclusion: With the help of a summary of factors affecting the patient's place of death, health professionals can improve their knowledge of the palliative phase and home death. Palliativ care and interdisciplinary palliative teams can give patients and family the same opportunity for home death when this wish is expressed. Implications for further research may be that palliative teams may be as important for relatives as for the patient. With this angle you can possibly get results through controlled studies, by measuring the effect of such interventions. Including qualitative research can further broaden the understanding of this difficult research topic.