| dc.description.abstract | Hvordan man velger å dele betalt og ubetalt arbeid i hjemmet har store økonomiske og sosiale konsekvenser for dem det gjelder. Å studere dette er viktig for å forstå manglende likestilling i velferdsstater (Goldscheider, 2000). Denne oppgaven undersøker holdninger til fordeling av betalt og ubetalt arbeid mellom menn og kvinner i Norden. Det er gjort mye kvantitativ forskning på holdninger til kvinners inn- tog i arbeidsmarkedet og hvordan dette går overens med deres rolle i hjemmet, mens holdninger til mannens rolle i hjemmet må derimot sies å være understudert. Dette bunner først og fremst i manglende spørsmål som tar opp dette temaet i spørreundersøkelser, men de siste årene har temaet stadig oftere blitt inkludert. I 2012 modulen av International Social Survey Programme (ISSP) finnes spørsmål som trekker frem menns rolle i hjemmet, og to av disse har jeg benytter meg av. Disse tar opp fordeling av betalt og ubetalte arbeid mellom kvinner og menn i familien. Med disse spørsmålene som utgangspunkt konstruerer jeg en typologi ved hjelp av latent klasseanalyse. Latent klasseanalyse tillater meg å identifisere latente grupper i et utvalg. Min analyse ga tre grupper, og disse synes å speile forskjellige idealtyper av familiemodeller. I tillegg til å undersøke i hvilke idealer som finnes, ser jeg på hvordan disse idealene varierer mellom de nordiske landene. Selv om de nordiske landene er like i mange henseender, så skille de seg også fra hverandre, blant annet når det kommer til familiepolitikk. Politikk fungerer som et rammeverk og kan påvirker hva slags idealer man har for familien, hvordan roller skal spilles og relasjoner mellom disse rollene. Nettopp fordi de nordiske landene ligner gir dette muligheten for å se på nyansene mellom landene. Jeg bruker også multinomisk logistisk regresjon for å undersøke hvilke sosialekjennetegn de ulike familieidealene er forbundet med. Jeg finner tre ulike familieidealer: et ideal som jeg kaller «en-og-en-halv inntektsmodell», et som jeg kaller «to-inntekt fulltidsmodell» og til slutt en «to-inntekt deltidsmodell». I motsetning til hva jeg forventet fant jeg ikke et ideal som speiler et familiemønster med mannlig forsørger og husmor. For Norden sett under ett er den største enkeltgruppen en «en-og-en-halv inntektsmodell», altså en modell hvor kvinner jobber deltid. Ser man på de litt bredere tendensene er det størst oppslutning om de likestilte (hva jeg legger i dette diskuteres i oppgaven), eller symmetriske, familiemodellen. Dette er kanskje noe overraskende gitt at aldersgruppen til mine respondenter strekker seg fra 18-75 år. I tråd med mine forventninger har Sverige størst oppslutning om likestilt familiemodell (altså enten en «to-inntekt fulltidsmodell» eller en «to-inntekt deltidsmodell»). Finland har lavest oppslutning om likestilte modeller, og er det eneste landet som har en overvekt av idealer som ikke har likestilte krav til kvinner og menn. Island, Norge og Danmark befinner seg mellom disse ytterpunktene. Hvilke sosiale kjennetegn som er assosiert med hvilke grupper i hvilke land varierer. I Norden sett under ett har høyere utdannelse og alder (kontinuerlig variabel) sammenheng med oppslutning om likestilte idealer, relativt til en «en-og-en-halv inntektsmodell». Resultatene blir diskutert opp mot Goldscheider, Bernhardt og Lappegård (2015) sin teori om «kjønnsrevolusjonen» og Beckers «spesialiseringstese». Familiemodellidealene mine blir også diskutert opp mot Lewis (2001) sin arbeidstakermodell og Frasers normative familieidealer. Det kan se ut til at de nordiske landene står i en brytningstid, med det en beinet godt plantet i hver sin halvdel av «kjønnsrevolusjonen». | nob |