Abstract
Temaet for denne masteroppgaven er interaksjon mellom flerspråklige personer med demens og samtalepartnere. Meningsfull kommunikasjon med andre er viktig for identitetsdannelse, men demenssykdommer fører med seg kognitive og språklige nedsettelser som kan gjøre samtaler utfordrende. Oppgaven skisserer samtalepraksisene brukt av personer med demens og deres samtalepartnere for å håndtere problemene med mangel på epistemisk tilgang til informasjon om hendelser og kunnskap fra eget liv. Målet er at den kan skape økt forståelse av ressursene som brukes av personer med demens og samtalepartnere for å forstå, mene og utføre aktiviteter i hverdagslivet, og innsikt hvordan en best snakker med og aktiverer flerspråklige og enspråklige personer med demens. Oppgaven benytter seg av samtaleanalyse (CA) som utgangspunkt for å analysere hvordan samtaledeltakerne forholder seg til det (potensielt) sensitive ved å glemme, og de ulike interaksjonelle metodene som brukes for å forsøke å løse problemene og forhindre tap av ansikt. Dette innebærer detaljerte analyser av autentiske samtaler mellom helsearbeidere, forskere og flerspråklige personer med demens som har ulik språklig og kulturell bakgrunn. Analysene viser at personer med demens benytter strategier som søker å kamuflere hukommelsesvanskene ved bruk av transformative svar eller ved å forklare problemene med vanlige grunner for å ikke huske. Andre strategier søker etter å fremvise problemene ved å forklare dem som unntak og derav ikke negativt reflekterende på personens selvbilde. Noen ganger demonstrerer personene med demens sin epistemiske kunnskap ved kodeveksling. Analysen peker på at de funksjonsfriske samtalepartnerne søker å redusere det potensielt sensitive med mangel på epistemisk tilgang, og forsøker å reparere problemene ved å tilby forklaringer på personene med demens sine vegne. De bekrefter og samtykker til forklaringene og de transformative svarene personene med demens kommer med, til tross for at de kan være ulogiske og usammenhengende. De forsøker også å assistere i ordletingssekvenser med å komme med forslag formet som kandidatsvar, samt hjelpe dem å huske ved tilpasse spørsmål og benytte hint. Oppgaven konkluderer at spørsmål om personlig informasjon og erfaring kan være utfordrende for flerspråklige personer med demens og at samtaledeltakerne i all hovedsak behandler hukommelsesproblemene som sensitive og ansiktstruende.