| dc.description.abstract | I denne avhandlingen ønsker jeg å undersøke hvordan humor oppstår i lyrikk, og hvilken funksjon humor har i lyrikk. Utgangspunktet for undersøkelsen er diktsamlingen Narr av Maiken Horn Bolset (2016), som av både forlaget og gjennom resepsjonen blir beskrevet som humoristisk. Oppgavens problemstilling fordrer to teoretiske avklaringer. For det første er det nødvendig med en undersøkelse av humorbegrepet. Jeg presenterer i teorikapitlet bidrag fra både Aristoteles, Bergson, Freud, Bakhtin, Kjerkegaard, Baudelaire og Mälhammar for å utlede begreper og verktøy som kan anvendes for å beskrive humor i lyrikk. Disse viser hvordan humor på ulike måter skaper avstand mellom den talende og det omtalte. I tillegg fordrer problemstillingen en presentasjon av lyrikkbegrepet. Jeg har her tatt utgangspunkt i Kittang og Aarseths og Janss og Refsums beskrivelse av lyrikken. Begge fremstiller nærhet mellom den talende og det omtalte som særegent for lyrikken, Kittang og Aarseth kaller det et krav, og Janss og Refsum en konvensjon. Humorbegrepets avstandspreg bryter altså med lyrikken. Videre gir jeg en beskrivelse av utviklingen av samtidslyrikken de siste ti-årene med utgangspunkt i to artikler skrevet av henholdsvis Vassenden og Norheim, og i Louise Mønsters bok Ny nordisk (2016). Disse viser hvordan samtidslyrikken er preget av å utfordre tradisjonelle sjangerkonvensjoner, noe som igjen fører til en utvidelse av poesifeltet. Bolsets Narr og dets bruk av humor, utfordrer det konvensjonelle nærhetskravet, og underbygger slik samtidslyrikkens tendenser. I analysedelen tar jeg for meg fem sentrale motiv som knytter seg til både humorteorien og Bolsets diktsamling. Hver av analysedelene, henholdsvis «Narr», «Kropp, «Makt», «Ordkomikk» og «Dobbelthet», presenterer en analyse av tre av Bolsets dikt, for på denne måten illustrere både bredden, kompleksiteten og de mange mulighetene knyttet til humorbegrepet. Analysen avslører også diktsamlingens metapoetiske potensiale, da flere av diktene viser en oppmerksomhet rundt seg selv som dikt. Slik deltar diktene i diskusjonen rundt hva et dikt skal være, og utfordrer den tradisjonelle lyrikkoppfattelsen. Oppgaven viser til slutt hvordan nærhet og avstand ikke trenger være motstridende størrelser, men heller komplementære, som de framstår hos Bolset. Gjennom humor virker nærhet og avstand å være posisjoner som utfyller og utfordrer hverandre heller enn å motsette seg hverandre. Slik blir humor ikke et middel for å bortvise nærheten, men heller et grep som utvider forståelsen av hva nærhet er, og dermed også lyrikkbegrepet. | nob |