"Mennesket i naturen" - Det europeiske naturvernåret 1970 i Norge.

Abstract

Det europeiske naturvernåret 1970 var en storstilt markering av det moderne og utvidede naturvernet, igangsatt av Europarådet og fullbyrdet i Norge ved den statlig initierte organisasjonen ”Naturvernåret 1970”. Denne oppgaven tar for seg organiseringen og utformingen av kampanjeåret i Norge, og svarer på spørsmålet om hvem som skulle avgjøre hva som ble formidlet, og dernest hva som ble formidlet. Særlig ser undersøkelsen etter innslag av økologi og tilhørende forestillinger om katastrofe, for så å vurdere Naturvernåret i lys av den antatte økologiske vendingen i tiden rundt 1970. Oppgaven tar i bruk en bred samling arkivmateriale, muntlige kilder og variert forskningslitteratur. Naturvernåret i Norge ble organisert som et omfattende samarbeidsverk mellom statlige og frivillige aktører. Oppgaven fordrer å påvise hvordan dette korporative samarbeidet bar konsekvenser for utføringen av kampanjeåret: Hvordan den bredt sammensatte organisasjonen og dets betydelige ressurser muliggjorde et rikt spekter av innhold, men også begrenset det store gjennomslaget. Organisasjonen argumenterte for handling blant annet ved å vise til potensialet for katastrofe i det økologiske systemet. Katastrofeperspektiver var slik nyttige for å bemerke alvoret. Men løsningene skulle finnes innenfor de etablerte rammene av politikk og forvaltning, der naturverdiene og ikke minst den faglig funderte økologien måtte vies langt større plass. Ved styrket planlegging skulle naturverdier bevares og samspillet i naturen kunne opprettholdes. ”Naturvernåret 1970” sitt samlede uttrykk viste hvor langt konsensus kunne rekke der de sammen skulle fortelle om nødvendigheten av et utvidet naturvern innenfor et system som ikke kunne bli stående, uten at problemene også ble det. Videre finner oppgaven at en undersøkelse av den økologiske vendingen står i fare for å overse viktige funn om den ikke tar i betraktning begrepets tvetydighet. Viktige nyanser framkommer ved å systematisere variasjonene i tolkninger av økologien hos de aktørene som undersøkes, så vel som variasjoner i hvor gjennomslaget eventuelt kunne finne sted. Det kunnskapshistoriske verktøyet sirkulasjon har her vært nyttig, da det kan beskrive og forklare hvordan særlige former for kunnskap har blitt samfunnsmessig betydningsfulle. Det europeiske naturvernåret 1970 lykkes med det, uten å at det manet til større brudd ved det bestående.