«Vi hafva ifrån morgon till qväll varit ute och agiterat»: Skandinavismen og pressen 1848-1864

Abstract

I denne masteroppgaven undersøkes det hvordan skandinavismen – en skandinavisk samlingsnasjonalisme på midten av 1800-tallet – forholdt seg til og kom til uttrykk i pressen og offentligheten i de skandinaviske landene i perioden 1848-1864. I tilknytning til de to dansk-tyske krigene i 1848-51 og 1864 fikk skandinavismen en fornyet aktualitet, da Skandinavias forestilte felles sørgrense ble truet av et aggressivt og ekspansivt Preussen. For å redde Danmark og drømmen om et samlet Skandinavia, tok derfor en rekke framstående skandinavister i bruk det de opplevde som et av sin tids kraftigste politiske virkemidler: agitasjon i pressen. Oppgavens målsetning er tredelt. For det første undersøkes det hvorvidt den skandinavistiske agitasjonen i pressen i perioden 1848-1864 var et koordinert og målrettet samarbeid mellom forskjellige skandinavistiske aktører, eller om den bestod av en rekke enkeltagitatorers tilfeldig sammenfallende opinionsytringer. For det andre undersøkes det om et eventuelt skandinavistisk pressesamarbeid noensinne antok transnasjonale dimensjoner - med andre ord om den koordinerte agitasjonen ble rettet inn mot pressen i Norge, Sverige og Danmark samtidig. Ved å se på skandinavistisk samarbeid på tvers av grensene søker jeg å bøte på en tendens i tidligere forskning på skandinavismen til å avgrense seg til ett og ett hovedland. I forlengelsen av dette transnasjonale perspektivet undersøkes det hvorvidt den dansk-tyske konflikten og skandinavismen bidro til økt informasjonsflyt og debatt på tvers av de skandinaviske landenes grenser, og til dannelsen av det vi kan kalle en skandinavisk offentlighet. For det tredje undersøkes det hvorfor skandinavistiske agitatorer valgte nettopp pressen og den trykte medieoffentligheten som arena for sin agitasjon. Fokuset her ligger på hvilke tanker og forestillinger de hadde om pressen som politisk maktmiddel. Undersøkelsen konkluderer med at det ble drevet omfattende koordinert agitasjon i årene 1848-1864, og at et transnasjonalt, agitatorisk pressesamarbeid gradvis vokste fram i løpet av den samme perioden. Skandinavismens økte aktualitet i årene 1848-1864 bidro til å normalisere transnasjonal debatt og pressesamarbeid i medieoffentligheten, og bidro slik sett til dannelsen av en skandinavisk offentlighet. De skandinavistiske agitatorenes bruk av pressen som politisk maktmiddel blir forklart som et resultat av en rekke tidstypiske idéer knyttet til pressens rolle i offentligheten. Sentralt i denne sammenheng står forestillingen om at agitatorene gjennom pressen på én og samme tid både kunne påvirke og uttrykke den rådende folkemeningen.