Nasjonale Sosialister i den lange Weimarrepublikken – Tre intellektuelle nasjonalsosialisters erfaringer i overgangen fra et demokrati til et diktatur

Abstract

Denne oppgaven handler om tre nasjonalsosialistiske forfattere og deres tekster i overgangen mellom Weimarrepublikken og det nasjonalsosialistiske regimet. Forfatterne tilhørte et meningsfellesskap tilknyttet forlagsvirksomheten i Kampf-Verlag i Berlin. Tidligere forsk¬ning har omtalt og plassert forfatterne i en sosialistisk fløy av Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP), og de beskrev seg selv som nasjonale sosialister. Forfatterne argumenterte i artikler og bøker for at NSDAP måtte programfeste mer av NSDAPs politikk og at man måtte endre sosiale status quo for å oppnå et harmonisk folkefellesskap. Oppgaven viser at det verserte ulike oppfatninger om kapitalisme, religion, sosial rettferdighet og antisemittisme i NSDAP. De ulike oppfatningene var snarere en styrke enn et problem når partiet skulle mobilisere velgere og støttespillere i et samfunn som var splittet i forskjellige regionale, religiøse, yrkesmessige og sosiale tilhørigheter. Det første halvannet året etter maktovertakelsen januar 1933 førte likevel med seg endringer i partiets mobiliseringsarbeid. Gjennom en ensrettingsprosess – ikke bare av samfunnet for øvrig, men også av partiorganisasjonen – sluttet NSDAP å oppmuntre til mobiliseringsinitiativer «nedenfra». Det nye systemet som vokste frem under det nasjonal-sosialistiske regimet, favoriserte ikke «de gamle» nasjonalsosialistene, som selv hadde formet og fortsatt ønsket å forme ideologien. Inkludering i og ekskludering fra regimets nye makt-posisjoner var et gradsspørsmål, der forskjellige kriterier spilte en rolle til forskjellige tider. Studiens tre «intellektuelle» forfatterne måtte i løpet av de første årene av regimet enten tilpasse seg de nye forutsetningene for å oppnå innflytelse i det nye regimets systemer, eller (for)bli på utsiden av institusjonene med politisk makt.