Kaffeimport til Norge, 1694-1851: Import, forbruk og holdninger.

Abstract

I Kaffeimport til Norge, 1694-1851: Import, forbruk og holdninger har jeg undersøkt kaffeimporten til Norge og til 25 norske tollsteder i perioden 1694-1851. I løpet av disse årene gikk kaffen fra å være en ukjent vare for de fleste i Norge til å bli en folkedrikk. Denne masteroppgaven presenterer, sammenlikner og analyserer veksten i kaffeimport på et nasjonalt og regionalt nivå. Årsakene bak den økende kaffeimporten blir lagt fram, og spredningen til innlandet blir undersøkt. Jeg viser at etterspørselen etter kaffe i Norge var sterk, at importen vokste raskt og ujevnt, og at vanlige folk antakeligvis drakk kaffe noe tidligere enn før antatt, om ikke i store mengder. Samtidig vises reaksjonene samfunnet hadde i møtet med den stadig mer populære kaffen. Da ses det hovedsakelig på kaffens rolle som unødig luksusvare og kaffens medisinske bruk i samtiden. Undersøkelsene er i stor grad basert på en database med transkriberte varelister, Disse varelistene oppgir mengden av ulike varer som ble innført til et tollsted i et kalenderår, for eksempel hvor mye kaffe som kom til Christiania tollsted i 1733. Varelistene er digitaliserte versjoner av de varelistene som ble ført i tollprotokollene på 1700-tallet, og gir derfor veldig gode talldata på kaffeimporten. Takket være databasen har det vært mulig å kartlegge kaffeimporten i en grad man tidligere ikke har kunnet gjøre uten betydelige vanskeligheter. For å undersøke importen etter 1814 er det brukt bøker om Norges økonomi fra samtiden og SSB sitt verk Historisk Statistikk 1968. I oppgaven har jeg også undersøkt et utvalg bygdebøker, brev, lover og aviser fra samtiden for å danne et bilde av samfunnets møte med kaffen. Hovedfokuset til denne oppgaven er likevel kaffeimporten slik den kan undersøkes av de digitale varelistene og andre kvantitative kilder.