Betongplattformene i Nordsjøen Utviklingen av Condeep-plattformene og Statoils forhold til plattformkonseptet 1973-1995

Abstract

Denne masteroppgaven handler om utviklingen av Condeep-plattformene i Nordsjøen, og hvordan Statoil forholdt seg til plattformkonseptet i Condeep-epoken fra ca. 1973-1995. Oppgaven belyser blant annet hvorfor og hvordan det var mulig å utvikle disse oljeplattformene i Norge. Da oljeselskapene begynte å lete etter olje i Nordsjøen, dannet det seg et behov for å ta i bruk ny og forbedret teknologi. Løsningen ble Condeep-plattformen, som var plattformer med understell av betong og dekk av stål. Oppgaven viser blant annet at Norge egnet seg til bygging av slike plattformer og hvordan disse var forskjellige fra stål-plattformer. Dype fjorder var en naturgitt fordel i Norge, og var en av faktorene som gjorde konstruksjonen av plattformen mulig. Konseptet var velegnet for oljeproduksjon i Nordsjøen, og førte til at norsk industri ble tillagt store oppgaver. Videre tar oppgaven for seg hvordan Statoil benyttet denne teknologien. Statoil var opptatt av å bygge på tidligere plattformerfaringer, og det ble etter hvert et spørsmål om konservatisme i forbindelse med selskapets valg av utbyggingskonsept. Oppgaven viser at norske myndigheter hadde en utbyggingspolitikk om å velge teknologiske løsninger som var best for det norske samfunnet. Condeep-løsningen var en løsning som la til rette for norsk industri. Det var eksempler på at myndighetene forsøkte å favorisere norske bedrifter, og det var tydelige tegn på proteksjonisme. Oppgaven tar også for seg hvilken utvikling Sleipner-ulykken fikk for Condeep-plattformene og om Statoil endret oppfattelse av konseptet etter havariet. Avslutningsvis er tema hvilke endringer som førte til at konseptet ikke lenger ble foretrukket på norsk sokkel. Til slutt følger en overordnet diskusjon om konseptet kan sies å ha vært en vellykket løsning.