Ulovlig forbindelse med fienden: Det norske rettsoppgjøret fra 1808 til 1810 mot mistenke landssvikere under krigen med Sverige.

Abstract

Vår forståelse av landssvik og kollaborasjon er altfor snever og for majoriteten av oss begrenset til det vi kan om den siste verdenskrigen. Denne masteroppgaven forblir et forsøk på å prøve å rette opp og komme med ny kunnskap tilknyttet tre sentrale momenter. Dette forblir vår oppfattelse av kollaborasjon som forbrytelse, Norges behandling av tiltalte kollaboratører i en annen epoke enn det vi er vant til å høre om, om ikke minst hvilke motiver som driver vanlige mennesker til å begå forbrytelser som stempler de som forrædere. Gjennom et bredt utvalgt av aldri før behandlede primærkilder tar denne oppgaven fatt på å besvare spørsmål som hvordan de tiltalte ble behandlet, hvordan rettsprosessen mot de foregikk og hva som ble de faktiske konsekvensene av handlingene de foretok seg. Oppgaven har sitt begrensede geografiske område til det østlige Norge. Denne masteroppgaven er ikke å betrakte som en komparativ oppgave, men har heller det formål å frembringe helt ny informasjon som ikke før er visst både om krigen i 1808 og norsk rettspraksis, men selvsagt hovedsakelig rundt en ukjent rettsforfølgelse av det Danmark-Norge så på som sine fiender. Konsekvent gjennom oppgaven finner vi mønstre som går på tvers av både klasse, regional tilhørighet og på tvers av det sivil-militæret skillet. Denne masteroppgaven gir oss et godt grunnlag til å gi håndfaste konklusjoner om rettspraksis, formål bak en utført forbrytelse og behandlingen av de som begikk en forbrytelse mange klassifiserte som verre en mord. Denne oppgaven er også forhåpentligvis med på å gi nye lesere en klarere innsikt i hva kollaborasjon er i praksis og hvordan kollaborasjon er oppfattet og behandlet av det norske rettssystemet anno 1808.

Our understanding of treason and collaborations is far too narrow and for the majority of us limited to what we know about the last world war. This master's thesis remains as an attempt to correct and bring new knowledge associated with three key moments. This is our perception of collaborating as a crime, Norway's treatment of accused collaborators in a different era from what we are used to, and not least what motives that drive ordinary people to commit crimes that marks them as traitors. Through a wide selection of never-processed primary sources, this master's thesis is about answering questions like how the defendants were treated, how the trial was conducted and what were the actual consequences of the actions they took. The task has its limited geographical area to eastern Norway. This master thesis is not to be regarded as comparative, but as an attempt to provide completely new information about the war in 1808, Norwegian law, and of course about an unknown prosecution of Denmark-Norway`s alleged enemies. Consistently through this master's thesis we find patterns that cross class, regional affiliation and the civil-military divide. This master thesis provides us with a solid foundation for giving tangible conclusions about jurisprudence, the purpose of a criminal offense like treason and the treatment of those who committed a crime many classified as worse than murder. This master's thesis is also hopefully helping to give new readers a clearer insight into what collaborations are in practice and how collaborations are perceived and addressed by the Norwegian legal system anno 1808.