Språkstimulering i kommunikasjon mellom pedagog og barn med cochleaimplantat i barnehage :

Abstract

Formålet med studien er å observere bruk av språkstimulerende kommunikasjon i barnehagen der barn som bruker cochleaimplantat og pedagoger er involvert, samt å se på sammenhengen mellom språkstimulerende kommunikasjon og barnas språkferdigheter. Resultatene viser at barnet er aktiv deltaker i samspillsituasjonene og at pedagogen viser stor grad av respons på barnets initiativ. Samtidig ble det observert mindre bruk av direkte og målrettet språkstimulering som modellering av språk, språklig og kognitiv stimulering. Resultatene viste signifikant sammenheng mellom pedagogens bruk av modellering og gjentagelse av en riktig leksikalsk eller grammatisk form og barnets ordforråd og grammatiske ferdighetene. Konklusjon Begrenset bruk av målrettede språkstimulerende strategier indikerer et behov for økt bevisstgjøring og planlegging omkring målrettet tilrettelegging i barnehagen for barn som bruker cochleaimplantat.