Majoritetsungdoms tolkning av og holdning til radikalisering: Refleksjon rundt mediers makt og dialogens rolle i forebygging av ekstremisme

Abstract

Medieoffentlighetens økte fokus på radikalisering, islam og terror gjør at ungdommers tolkning og holdning omkring dette har verdi. Denne studien har til hensikt å undersøke hva majoritetsungdoms tolkning av og holdning til radikalisering er. Målet er å belyse makten begrepet “radikalisering” kan ha gjennom medias framstilling og symbolmakt, og ringvirkningene det kan ha i en sosial dynamikk. Jeg forsøker også å gi økt innsikt i hvordan majoritetsungdom forholder seg til representasjonen av islam i pressen, gjennom deres refleksjoner om temaet. Årsaken er at mediene ofte assosierer radikalisme med islam og muslimer. Viktige spørsmål gjennom avhandlingen er: Hvordan påvirker sosiale mediers representasjon av radikalisme majoritetsungdoms holdninger til islam og muslimer? Er fokus på radikalisering en fruktbar inngang til å bekjempe utenforskap? Studien har en kvalitativ tilnærming. En fokusgruppe bestående av religionsfaget på tredje årstrinn ved KKG, Kristiansand Katedralskole Gimle, har vært samlet for samtale rundt begrep, medias makt og påvirkende faktorer til undergrunnsmiljø. I tillegg ble ungdommene presentert for to utdrag fra norske aviser som dannet utgangspunkt for en videre refleksjon rundt hvem som ofte tilknyttes begrepet ”radikalisering,” og hvem ungdommen mener utgjør den største faren for terror. Det teoretiske rammeverket for avhandlingen trekker på perspektiver fra mediefag, begrepsanalyse, kritisk tenkning og ungdomspsykologi. Da tematikken i studien er lite behandlet i tidligere forskning, befinner teorigrunnlaget seg derfor i et krysningsfelt mellom ulike fagområder. Analysen viser at ungdommen i studien på et overordnet nivå er nyanserte i sine refleksjoner. De definerer seg selv som “generasjon kjærlighet”, hvilket vil si at de vektlegger en åpenhet for ulikheter, men samtidig har de i utgangspunktet negative assosiasjoner til islam. I fokusgruppens diskusjon om islam utviste de forståelsesrammer de ikke hadde et kritisk forhold til. Studiens overordnede konklusjon er at seks av syv uttrykker tillit til massemediers bidrag til kunnskap. Samtidig utviser de kompetanse til å nyansere representasjoner av islam i media. Likevel viser de ikke innsikt når det gjelder påvirkningen medias framstilling av begrep og religion kan ha for dannelsen av stereotype holdninger. Deres oppfattelse av og ønske om å være “generasjon kjærlighet” som står for toleranse samsvarer derfor ikke helt med forestillingene de har av muslimer.