Seier gjennom nederlag

Abstract

I «Den sidste Messias» og Om det tragiske tar Peter Wessel Zapffe til orde for et forplantningsopphør, fordi meningen med livet ikke er å finne og tilværelsen på sitt beste blir tragisk. Teorien har blitt kritisert for å anta at meningen med livet må rettferdiggjøres av ytre forhold og implisitt krever en evig kjede av begrunnelser. I dette essayet argumenterer jeg for at problemet kan unngås ved å revidere definisjonen av det tragiske. Nærmere bestemt forsøker jeg å vise at det tragiske, slik Zapffe legger opp til det, ikke er et rent nederlag, men en seier som kun kan vinnes gjennom nederlag. Det tragiske frarøver dermed ikke mennesket en overordnet livsmening fullstendig, men leder til en innsikt om at en livsmening kan oppnås gjennom opplevelsen av det tragiske. Revideringen får konsekvenser for Zapffes antinatalisme, fordi muligheten av en tragisk livsmening ikke lenger nødvendiggjør et forplantningsopphør. Endringen fører samtidig ikke til noen oppfordring til forplantning, men konfronterer oss med følgende spørsmål: Vil man bringe nytt liv til verden, når livets høyeste mening ligger i det tragiske?