Claude Debussy: Douze études - En kritisk analyse

Abstract

I denne masteroppgaven ønsket jeg å utforske komposisjonsprosessen – eller poetikken – til Claude Debussys Douze études (Tolv etyder), skrevet sommeren 1915. Dette er musikk som har fascinert meg lenge med sin underfundige og raskt skiftende karakter og modernistiske stil. Noe av det som er spesielt med disse Etydene er at titlene er ganske tekniske: «For de fem fingre», «For tersene», «For akkordene» o.l., samtidig som variasjonen er stor i uttrykket. Jeg lurte på om det var noe i formuleringene i titlene (eller teknikken de beskriver) som kunne forklare både den store variasjonen og iderikdommen, og at han klarte å komponere denne samlingen på bare noen få uker etter en lang periode med liten produksjon. Jeg stilte spørsmål om hvorvidt Debussy kunne ha anvendt en personifisering eller dramatisering av musikalske elementer, om han hadde brukt en form for kompositorisk eller pianistisk begrensning av virkemidlene (en dogmatisk prosedyre), og om han hadde brukt sitater til å lage en slags metamusikk. Debussys ideer om sin egen kreativitet er det bare noen få skriftlige ledetråder på, så for å lære mer måtte jeg forsøke å tyde tegnene i musikken i sammenheng med hva vi vet om hans tanker om musikk fra brev og andre kilder. Jeg gjorde dette ved å lete etter ulike trekk i musikken – i stil, harmonikk, melodikk, struktur og tekstur – som avslørte noe om hvordan den fungerer og kommuniserer. Dette er dermed en kritisk analyse, hvor jeg har fortolket og reflektert over musikken og opplevelsen av den, snarere enn å forsøke å beskrive den objektivt. Prosedyren jeg har anvendt er hermeneutisk, der studieobjektet egentlig er klangen (eller en tenkt ideell fremføring) av Debussys Etyder. Jeg har lyttet til ulike innspillinger av verket, spilt biter og passasjer på piano, lest og gransket notebildet, og dykket ned i detaljer. Deretter har jeg forsøkt å utvide min kunnskap ved å undersøke mulige referanser i annen musikk, lese biografiske og historiske tekster og å bli bedre kjent med Debussys personlighet og tidsånden rundt ham. På grunn av titlenes formulering og oppgavens omfang, valgte jeg bort tre av Etydene, som er litt åpnere (mindre teknisk spesifikke) i titlene enn de andre: Nr. 8, 10 og 11. Det ser ut til at Debussy har laget en slags kode eller nøkkel for å avsløre Etydenes «gåter», for ulike teksturer i de ulike etydene gjemmer ofte sitater fra musikk som har et visst slektskap med den formulerte teksturen. Det har vært en del av min hermeneutiske prosedyre å prøve ut disse nøklene og lytte og bli best mulig kjent med de referansene han kunne ha skjult – musikk av Debussy selv eller andre komponister. Med andre ord har jeg forsøkt å trimme mine ører og styrke kjennskapen til mulige referanser for lettere å kunne oppfatte og forstå Debussys musikk. Analysen består altså av en granskning av de ni Etydene og deres særegne virkemidler, og en best mulig beskrivelse av disse. Jeg har lett etter sitater og referanser i gjemt i harmonikk, tematikk og karakter (stil). Jeg har funnet noen slike som antakelig er reelle (altså lagt der av Debussy med vilje) og som jeg tror er nye funn (uoppdaget i mine kilder). Jeg har funnet antydning av både personifisering og iscenesetting (kanskje av små balletter eller dramaer), og jeg har bekreftet intertekstualitet som antyder en metamusikalsk idé. Det mest tilfredsstillende for meg er at denne metoden har fungert. Dette betyr at Etydene rommer både gåter og koder for hvordan metanivåene kan oppdages og tolkes, og at jeg og andre burde kunne grave frem flere hemmeligheter fra Debussys musikk med denne metoden.

In this master’s thesis, I wanted to explore the compositional process – or the poetics – of Claude Debussy’s Douze études (Twelve Etudes), written during the summer of 1915. This music has fascinated me for a long time with its odd and rapidly changing character and modernistic style. One of the peculiar aspects of these Etudes, is that their titles are rather technical: “For the Five Fingers”, “For the Thirds”, “For the Chords” etc., while they display a vast diversity in expression. I wondered if there was something in the phrasing of these titles (or the techniques they describe) which could explain both the great diversity and abundance of ideas, and how he was able to compose this collection in just a few weeks, after a lengthy period of low productivity. I speculated whether Debussy may have utilized some kind of personification or dramatization of musical elements, whether he used a reduction of compositional or pianistic means (a dogmatic procedure), and whether he used quotations to produce a meta-music of sorts. On Debussy’s thoughts of his own creativity, we only have a few written clues, so in order to learn more, I had to attempt to interpret the signs in the music in connection with what we know about his thoughts on music, from letters and other sources. I did this by looking for various expressions in the music – in style, harmony, melody, structure and texture – which might reveal something about how id functions and communicates. Thus, this is a critical analysis, in which I have interpreted and reflected on the music and its sensation, rather than trying to describe it objectively. The procedure I have utilized is hermeneutic, where the true subject is the sound (or an imagined ideal performance) of Debussy’s Etudes. I have listened to various recordings of the work, played parts and passages on the piano, read and examined the score, and delved into details. Consecutively, I have attempted to expand my knowledge by examining possible references in other music, reading biographic and historic texts, getting better acquainted with Debussy’s personality, and the zeitgeist surrounding him. Because of the wording of the titles and the proportions of the thesis, I have omitted three of the Etudes which have more open (less technically specific) titles: Nos. 8, 10, and 11. It appeared that Debussy has hidden a kind of code or key for revealing the “riddles” of the Etudes, because different textures in the individual etudes often hide quotations from music which has a certain relationship with the articulated texture. Part of my hermeneutic procedure has been to tweak my ears and strengthen my knowledge of possible references, in order to absorb and comprehend Debussy’s music with greater facility. The analysis thus consists of an investigation of the nine Etudes and their distinctive means, and a description of these means as thorough as possible. I have searched for quotes and references hidden in harmonies, themes and character (style). I have found a few of these which probably are real (i.e. planted there by Debussy on purpose), and which I believe are new discoveries (undetected by the sources I have used). I have found signs of personification and dramatization (perhaps of tiny ballets or dramas), and I have confirmed intertextuality implying a meta-musical concept. The most satisfactory result for me, is that this method has worked. This means that the Etudes contain both the riddles, and the codes for discovering and interpreting the meta-levels, and that I and others who utilize this method should be able to uncover more secrets from Debussy’s music.