Skammens tause tyngde. Traumerelaterte vansker hos barn og unge i etterkant av tilrettelagt avhør som fornærmede i vold- og overgrepssaker

Abstract

Formål: Formålet med studien var å se på sammenhenger mellom ulike former for voldseksponering og traumerelaterte vansker ved avdekkingstidspunktet for volden. Metode: 52 barn og unge mellom 10-18 år deltok i en større studie om somatisk og psykisk helse hos barn som er til oppfølging ved Statens barnehus Oslo, etter tilrettelagte avhør. Barna ble kort tid etter avhørsdagen bedt om å fylle ut Trauma Symptom Checklist for Children (TSCC). I tillegg ble de bedt om å svare på påstander om egen opplevelse av skam og skyld på skalaen Shame and Guilt After Trauma Scale (SGATS). Behandler ved Statens barnehus fylte ut informasjon om de voldserfaringene barna kom til Statens barnehus for å vitne om på en standardisert sjekkliste. Resultater: Med unntak av skårer på skalaen sinne, viste studien at barn som kommer til avhør ved barnehuset hadde signifikant flere symptomer på TSCC enn normutvalget (p ≤ 0,01 - 0,001). Det var ikke forskjell på gruppen barn som hadde opplevd annen vold sammenliknet med seksuelle overgrep i symptomtrykk på TSCC. Det var imidlertid sammenheng med omfang av voldseksponering, der de som ut fra det anmeldte forholdet og tidligere erfaringer samlet var utsatt for fire eller flere ulike voldstyper rapporterte signifikant flere symptomer på TSCC enn de utsatt for én voldstype. Det var signifikante sammenhenger, med medium til høy korrelasjon (0,32-0,63), mellom skam, skyld og skårene på TSCC. Ved multiple regresjoner, der kjønn og omfang av voldseksponering målt ved totalt antall typer vold ble lagt inn før skam og skyld, var skam signifikant og forklarte størstedelen av variansen i rapporterte skårer på depresjon og posttraumatisk stress. For sinne var imidlertid omfang av voldseksponering signifikant og det som forklarte størstedelen av variansen. Konklusjon: Studien bekrefter tidligere funn om at barn og unge utsatt for vold og overgrep har flere psykiske vansker enn barn uten slike erfaringer i oppveksten. Det var en positiv sammenheng mellom rapporterte traumesymptomer og omfang av voldseksponering. Rapportert skam og skyld viser begge å være aktive komponenter for psykisk helse, der særlig skam synes å være assosiert med traumesymptomer. Funnene diskuteres i lys av kjennetegn ved gruppen som kommer til oppfølging ved Statens barnehus Oslo. Erratum: Side 45, Tabell 14. Denne tabellen inneholder feil. Rettet tabell er lagt ved som egen fil.

Aim: The aim of this study was to investigate associations between different types of violence and mental health problems, in children who come to a follow up after a forensic interview. Method: Fifty-two children and adolescents between the age of 10 – 18 years participated in the study investigating children’s somatic and mental health problems as reported at follow up after their participation in a forensic interview at the Children’s House in Oslo (Statens barnehus Oslo; Children’s Advocacy Centre, CAC). Shortly after the date of the forensic interview, the children were asked to fill out the Trauma Symptom Checklist for Children (TSCC). In addition, they were asked to answer questions regarding trauma-related shame and guilt, by the checklist Shame and Guilt After Trauma Scale (SGATS). Information about the children’s experiences of violence, as documented in police reports and reported by the children in the forensic interview, were reported by the counsellor at the Children’s House using a standardized checklist. Results: Except scores on the Anger scale, results showed that those who had experienced child sexual abuse (CSA) had significantly more symptoms than the normative sample on all TSCC symptom scales. There was no difference in the TSCC-scores between the two groups of exposure; CSA and other forms of violence. We investigated the number of different types of violence the children reported to have experienced. Children reporting four or more types of violence showed significantly higher trauma-related symptoms on the TSCC compared to children reporting one type of violence. These differences withstood adjustment for gender, age, and ethnicity. Further, there were significant correlations between shame, guilt and scores on the TSCC symptom subscales, ranging between medium to high (0.63 – 0.32). These associations withstood adjustment for gender, and shame and guilt explained the majority of variance when predicting scores of the TSCC. Conclusion: This study confirms earlier findings showing that children exposed to violence have more mental health problems than children without such experiences. There were no reported differences in scores of TSCC between those experiencing CSA and those who experience physical or psychological violence. However, there was a positive correlation between reported mental health problems and the extent of life time violence exposure. Moreover, shame and guilt showed significant associations with scores on the TSCC, over and above those of violence exposure and gender. Erratum: Page 45, Table 14. This table is not correct. A corrected table i attached as a separate file.