Videregående skoles tilrettelegging og samarbeid med hjemmet etter en katastrofe. Hvordan beskriver foreldrene ungdommenes og egne behov for hjelp fra skolen etter Utøyakatastrofen?

Abstract

Bakgrunn: Forskning viser at etter traumeeksponering kan det oppstå en midlertidig mindre kognitiv svikt som gir nedsatt konsentrasjon og oppmerksomhet, og som påvirker skolefungering og funksjonsevne. Læringskapasiteten vil gjenvinnes, men det kan ta tid. Mål med studien: Utvikle kunnskap om hva som er ungdoms og deres foreldres behov for hjelp fra skolen etter en katastrofe. Metode: Data er hentet fra Utøyastudien som omhandler opplevelsene og reaksjonene til dem som overlevde terroren på Utøya 22. juli 2011. Studien har en longitudinell design med datainnsamling på tre tidspunkt. Min studie omhandler data fra 2. intervjurunde. Datamaterialet består av svar på et åpent spørsmål om skoleåret etter Utøyakatastrofen i 20 intervjuer av foreldre til ungdom som overlevde på Utøya. Tematisk analyse er benyttet for å analysere de transkriberte intervjuene. Resultater: Resultatene viser at ungdommene hadde behov for at opplæringen ble tilpasset gjennom tiltak som kunne kompensere for følgetilstandene etter Utøyakatastrofen. Foreldrene fortalte om hvordan reaksjoner etter katastrofen fikk konsekvenser og vanskeliggjorde skolefungering for ungdommene. Halvparten av foreldrene opplevde dårlig forståelse fra skolen for elevens vansker og ikke tilfredsstillende tilrettelegging for sitt barn. Funn i studien tyder på at kroppsøvingsfaget reaktiverte traumet hos enkelte av elevene. Flere foreldre opplevde at tilrettelegging og støtte var avhengig av enkeltpersoner i skolen. Noen foreldre beskrev at det kunne være vanskelig å vite hvordan de skulle kommunisere med ungdommen om skolefungering etter katastrofen, og redsel for å spørre om noe som kunne oppfattes feil. Resultatene viser også at etter en katastrofe har foreldre behov for mer informasjon og et utvidet foreldresamarbeid med skolen. Konklusjon: Ut fra resultatene i studien argumenterer jeg for at lærere må få mer kunnskap og kompetanse om traumers innvirkning på læring, og om bruk av tiltak som kompenserer for redusert oppmerksomhet og konsentrasjon etter en traumatiserende hendelse.