"Jeg vil ikke være en eldrebremsekloss"- En kvalitativ studie om hvordan medlemmer i eldreråd erfarer deltakelse i det frivillige eldrerådsarbeidet.

Abstract

Formålet med masteroppgaven er å belyse erfaringer knyttet til frivillig elderådsarbeid. Hvordan arbeidet erfares, og hvilken betydning deltakelsen har for medlemmene i rådene, kan gi en bredere forståelse av frivillig arbeid. Medlemmene er med på å fremme eldres levekår, og helsepolitikk som kommer mange til gode. Eldrerådsarbeidet kan skape betydning på flere nivåer, både personlig, og i en samfunnskontekst. Studien har et sosialkonstruktivistisk og aktivitetsvitenskapelig perspektiv med en forståelse av at mennesker er aktive og handlende i ulike kontekster, og sammen med andre mennesker. Det er gjennomført fokusgruppeintervju med medlemmer i to kommuners eldreråd og datamaterialet er analysert ved hjelp av tematisk analyse. Resultatene presenteres gjennom temaene; «eldre som ressurs, ikke en parkert bekymring», «eldreråd; et supperåd og vaktbikkje», og «om å ikke slippe tilhørigheten til samfunnet». Funnene støtter tidligere forskning, og viser at frivillig eldrerådsarbeid skaper opplevelse av å holde seg oppdatert, engasjert, og det skaper sosiale relasjoner. Det erfares som en meningsfull aktivitet, og det fremmer en sosial identitet som oppleves betydningsfull i en samfunnskontekst. Videre viser funnene at det foreligger samfunnsskapte strukturer som er med på å hindre aktivitetsmuligheter og rett til deltakelse i meningsfulle aktiviteter for eldre. Studien bidrar til bredere forståelse av frivillig arbeid, og hvordan eldre erfarer, og forhandler kollektive holdninger i samfunnet. Funnene gir et perspektiv som kan benyttes inn i videre arbeid med utforming av eldrepolitikk, i helsefremmende arbeid og tjenesteutforming. Det kan være et bidrag inn til videre diskusjoner som omhandler samfunnets tilretteleggelse for aktivitetsmuligheter, og retten til å kunne delta i meningsfulle aktiviteter.

The purpose of the thesis is to elucidate experiences related to voluntary senior council work. How the work is experienced, and the perceived meaning of participating in the councils, can give a broader understanding of voluntary work. These participants contribute in raising both the living-standards of the elderly, and government policies that benefit many. The council work can be meaningful on several levels, in a personal context as well as in a social context. The study takes a social constructivist and occupational science perspective, with an understanding that the human being is active and acting in different contexts and with other people. Focus group interviews have been conducted with members of the senior council in two municipalities, and the data is analyzed by means of thematic analysis. The results are presented through the themes; “Elderly as a resource, not a parked concern”, “senior council; an idiots committee and watchdog” and “about avoiding losing involvement in society". The findings support previous research and indicates that voluntary senior council work creates an experience of keeping up-to-date, to be engaged, and it aids the creation of social relationships. The members experienced this voluntary work as a meaningful activity that also promotes a social identity perceived as meaningful in a social context. Furthermore, the findings show that there are community-created contexts that seem to prevent occupational possibilities, and creates occupational injustice related to participation in meaningful activities for the participants. The study contributes to a broader understanding of voluntary work, and how the participants experience and negotiate collective attitudes in society. The findings provide a perspective that can be used in further work on the design of policy related to the elderly, health-promotion and service-design. This study suggests further discussions regarding how the society can facilitate occupational possibilities, and occupational justice for older adults through voluntary work in senior councils