Elektronisk handel mellom næringsdrivende og forbrukere: Prekontraktuell informasjonsplikt - hva, hvordan og hvorfor?

Abstract

Det karakteristiske med elektronisk avtaleinngåelse over internett er informasjonsasymmetri mellom forbruker og næringsdrivende som følge av at avtalen inngås over avstand. Derfor har EU-lovgiver pålagt næringsdrivende en informasjonsplikt i tidsrommet før avtaleinngåelse – den prekontraktuelle informasjonsplikten. Denne plikten har stor aktualitet i vår digitaliserte samfunn, der nettavtaler inngås i enorm skala. Likevel er det en rekke ubesvarte spørsmål knyttet til den prekontraktuelle informasjonsplikten, til besvær for den næringsdrivende: Hvilken informasjon må han gi? Svaret er spredt over en rekke lover, og plikten har ofte ulikt omfang. Dette gjør det utfordrende for næringsdrivende å vite nøyaktig hvilken informasjon som må gis forbruker, som begrunner en kartlegging, systematisering og redegjørelse. Hvordan skal han kommunisere informasjonen? Spørsmålet er om informasjonen må gis direkte til forbrukeren eller om tilgjengeliggjøring av informasjonen før avtaleinngåelse er tilstrekkelig. Når anses vilkårene vedtatt av forbrukeren? Vedtakelse av vilkår vil si inkorporasjon av vilkårene som en del av avtalens innhold. Denne beror på to hovedelementer: tilstrekkelig informasjon til forbrukeren før avtaleinngåelsen, og eksplisitt eller implisitt aksept gjennom passivitet eller handlinger. Med en så tyngende plikt for næringsdrivende er det dessuten grunn til å stille spørsmål ved hvorfor EU-lovgiver har oppstilt den, og i forlengelsen: Oppfyller informasjonsplikten sitt formål om å redusere informasjonsasymmetrien og sette forbrukere i stand til å foreta rasjonelle valg i markedet? Hvis ikke, hvordan kan den endres?

The characteristic feature of electronic conclusion of contracts over the internet is information asymmetry between the consumer and trader. This is because the conclusion happens on a distance. Hence, the EU legislator has imposed a pre-contractual information duty on the trader. This duty has great actuality in our digitalized society where online contracts are concluded on a large scale. However, there exists a range of obscurities and unanswered questions in connection with the pre-contractual information duty to the disadvantage of the trader: What information does he have to provide? The answer is spread over several laws. This makes it challenging for the trader to know exactly what information must be provided to the consumer, which justifies a detailed outline. How shall he communicate the information? The question is whether the information has to be given directly to the consumer or whether providing it is sufficient. When are the terms incorporated into the contract by the consumers actions? With such a burdening information duty it is also reason to question why the EU legislator has imposed it, and in the continuation: Does the information duty fulfil its purpose of reducing the information asymmetry and enable the consumers to make rational market choices? If not, how can the information duty be changed?