Tilknytningens rolle som risiko- og beskyttelsesfaktor for utvikling av depresjon: En studie av ungdommer og unge voksne født av mødre med heroin- og blandingsmisbruk under svangerskapet

Abstract

Formålet med studien var å undersøke risiko- og beskyttelsesfaktorer som kan påvirke utviklingen og gangen i depresjonsutvikling hos ungdommer og unge voksne, med særlig fokus på tilknytningskvalitet i relasjon til omsorgsgivere. Videre var det formål om å bidra til mer kunnskap om hvordan prenatal ruseksponering kan påvirke utviklingen i det lange løp. Studien anvendte data fra oppfølgingsstudien "Oppfølging i ungdomsalder: Utvikling og hjernen". Utvalget besto av en risikogruppe med ungdommer og unge voksne født av mødre som misbrukte heroin og andre rusmidler under svangerskapet, og en sammenligningsgruppe uten kjente risikofaktorer for skjevutvikling. De fleste deltagerne i risikogruppen ble flyttet til stabile foster- og adoptivfamilier før de var fylt 1 år. Studiens analyser ble basert på mål fra ECR-RS, som er et selvrapportert mål på tilknytningsdimensjonene unngåelse og angst, samt et dikotomt mål på depresjon fra det strukturelle diagnostiske intervjuet MINI. Det ble utført korrelasjonsanalyser, logistisk regresjon og moderatoranalyser for å besvare studiens problemstilling og hypoteser. Det ble funnet delvis støtte for at tilknytningskvalitet fungerer som risiko- og beskyttelsesfaktor for utvikling av depresjon. Dette ble funnet for begge gruppene. Prenatal ruseksponering fremstår som en risikofaktor for depresjonsutvikling, men det er vanskelig å avgjøre hvor mye dette handler om ruseksponeringen og hva som eventuelt skyldes andre assosierte faktorer. En høy andel ungdommer eksponert for rus i fosterlivet ser ut til å være trygge i nære relasjoner, og det spekuleres i om tidspunktet for flytting og en oppvekst i spesielt utvalgte, stabile foster- og adoptivhjem kan være viktige faktorer involvert.