Bruk av VR i rehabilitering: en studie av det lærende sykehuset, og hvordan Sunnaas har utviklet et rehabiliteringstilbud basert på virtuell virkelighet

Abstract

Morgendagens helseutfordringer kan bare løses dersom norsk helsesektor tilpasser seg endringene som kommer. For å lykkes i omstillingsarbeidet må sektoren preges av evnen til lære og innovere. En arena der mye av dette vil foregå er sykehuset. For å kunne tilby de tjenestene fremtidens pasienter har behov for, er sykehusets evne til læring en essensiell forutsetning for å kunne utvikle nødvendige innovasjoner. I dag vet vi for lite om tjenesteinnovasjon i norske sykehus, og det finnes ingen systematikk for å utvikle eller dele slike innovasjoner i sektoren. Basert på dette kunnskapsbehovet tar denne studien for seg forskningsspørsmålet «Hvilke faktorer muliggjorde Sunnaas sykehus HFs utvikling av et rehabiliteringstilbud basert på virtuell virkelighet?». Som de første i Norge har Sunnaas utviklet et rehabiliteringstilbud som baserer seg på virtuell virkelighet som også inkluderer omsluttende VR-teknologi. Dette er en tjenesteinnovasjon som illustrerer de verdiene som kan skapes når sykehusene evner å se utenfor grensene av sin egen sektor. Å gjennomføre en slik idé krever både evne til kreativitet og læring. Casen jeg tar utgangspunkt i belyser dermed hvordan Sunnaas har vært i stand til å utvikle denne tjenesteinnovasjonen gjennom å tilrettelegge for kreativ og lærende atferd i sykehuset. Studien tar for seg teorier om læring i organisasjoner, og hvordan mekanismer for læring bidrar til å øke innovativ ytelse. De ansatte på Sunnaas som har jobbet med å utvikle dette rehabiliteringstilbudet har vært min viktigste kilde til empirisk data. Jeg har samlet inn data om utformingen av det konkrete tilbudet, og hvordan sykehuset bruker virtuell virkelighet i behandling av sine pasienter. Dataen om tilbudet har latt meg analyse verdien tilbudet har, styrkene ved det og mulig forbedringspotensial. Jeg har også samlet inn data om utviklingsprosessens forløp, og hvilke faktorer som har vært drivere og hemmere for denne utviklingen. Ett av funnene fra datamaterialet viser at Sunnaas har stor frihet til å velge hvordan de ønsker og jobbe med innovasjonsaktiviteter i sykehuset. Innovasjonsstrategien på Sunnaas operasjonaliseres derfor på en annen måte enn det som er vanlig i andre helseforetak. Hovedfunnene fra denne studien viser at Sunnaas’ evne til læring er sammensatt. I denne konkrete casen har engasjementet og forpliktelsen til de ansatte (både ansatte i klinikken og ledelsen) kombinert med systematisk innhenting av ekstern informasjon, ført til at Sunnaas har vært i stand til å innhente nødvendig kunnskap for og kunne utvikle et slikt tilbud. De største utfordringene har vært å spre denne kunnskapen ut i organisasjonen, samt at organiseringen av arbeidsoppgavene på en slik måte at de frigir nødvendige ressurser, har variert i løpet av utviklingsprosessen. Dette har ført til at Sunnaas sykehus HF ikke har evnet å utnytte potensialet som ligger i tilbudet fullt ut. Å ikke utnytte potensialet i tilbudet er problematisk både for sykehuset, men også for sektoren, ettersom konsekvensen av disse utfordringene er at den verdifulle kunnskapen Sunnaas besitter ikke spres i stor nok grad ut fra Sunnaas. Denne casen kan brukes av andre behandlingsinstitusjoner i Norge som ønsker å utvikle et tilsvarende tilbud. Læringsmomentene som kan trekkes ut fra denne studien er flere, og hvilke som vil være mest nyttig for den konkrete behandlingsinstitusjonen avhenger av institusjonens kontekst og behov.