Det utfordrende samarbeidet? En kvalitativ studie av samarbeidet mellom arkeologer og konservatorer i Norge, og om dette kan påvirke bevaringen av funnmaterialet

Abstract

Den foreliggende oppgaven gir innsyn i et felt det er gjort lite forskning på. Studien tar for seg hvordan arkeologer og konservatorer i Norge opplever samarbeidet og om det kan ha en innvirkning på bevaringen av det arkeologiske funnmaterialet. Søket etter litteratur resulterte i relativt få funn relatert til problemstillingen. Denne studien er et bidrag til å fylle et hull i eksisterende forskning innenfor fagfeltene arkeologi og konservering i en norsk kontekst. Kvaliteter i samarbeidet mellom to profesjoner beskrives, og forhold som kan forbedre eller komplisere samarbeidet belyses. Studien foreslår rammebetingelser som kan være med på fremme samarbeid mellom de to profesjonene. Arbeidet med problemstillingen forutsetter studie og forståelse av samarbeidet mellom arkeologer og konservatorer som et sosialt og kulturelt fenomen. Dette har motivert et kvalitativ forskningsdesign med intervju som datainnsamlingsmetode. Resultatene tolkes i en tematisk analyse. Totalt 12 informanter ble intervjuet og utvalget er rekruttert fra alle fem landsdeler. I intervjuene trakk informantene frem ulike elementer som kan påvirke samarbeidet, eksempelvis kunnskap om hverandres profesjoner, respekt, forståelse, økonomi og tid. Resultatene peker på betydningen kommunikasjon har for samarbeidsrelasjonen i forhold til de andre elementene. Kommunikasjon er et gjennomgående tema i transkripsjonene, og både arkeologene og konservatorene anerkjenner at for å få til et godt samarbeid må det ligge fungerende kommunikasjon til grunn. Kommunikasjon fungerer på mange måter som et bindeledd mellom de andre påvirkende elementene i den forstand at de andre elementene kan, om ikke løses så i alle fall bedres, gjennom kommunikasjon. Beskrivelsen av opplevelsen til arkeologer og konservatorer i Norge, slik denne presenteres i studien, sammenfaller med resultatet fra liknende internasjonale studier. Resultatene, i tråd med litteraturen, peker på at det er hensiktsmessig at konserveringen blir gjort så grundig og forskriftsmessig riktig som mulig, særlig i fasen umiddelbart etter utgravning. Studien antyder at dette forutsetter velfungerende tverrfaglig samarbeid, da et dårlig samarbeid kan føre til at informasjon fra gjenstander eller kontekster går tapt.

The following paper presents new insights in a field where little research exists. The study concerns how archaeologists and conservators in Norway cooperate and whether this cooperation can affect preservation of the finds. The search for literature resulted in relatively few findings related to the research question. This study fills a gap in the existing research within the field of archaeology and conservation in a Norwegian context. Qualities in the collaboration between the two professions are described, and relations that can improve or complicate the cooperation are highlighted. The study, furthermore, proposes some regulating frameworks to promote collaboration between the two professions. The work with the research question requires an investigation and an understanding of the cooperation between archaeologists and conservators as a social phenomenon. Therefore, a qualitative design is chosen, and interview is used as the data collection method. A thematic analysis is applied for interpreting the data. A total of 12 informants were interviewed and the sample was recruited from throughout the country. In the interviews the informants emphasize different elements that can affect cooperation, for example, knowledge about each other’s professions, respect, understanding, economy and time. The results point to the significance of communication. Communication is a continuous theme in the transcripts and both archaeologists and conservators acknowledge that functional communication is necessary to achieve good cooperation. In many ways, communication functions as a link between the other influencing elements whereby all the other elements can be improved by communication. The description of the experience of archaeologists and conservators in Norway, as presented in the study, coincides with the result of similar international studies. The results, in agreement with the literature, point out that it is appropriate that conservation is done as thoroughly and properly as possible, especially in the immediate phase after excavation. The study suggests that this requires a well-functioning interdisciplinary cooperation, as poor cooperation may cause loss of information from the objects or contexts.