Læringsfremmende vurderingspraksis – med blikk på norskfaget i to skoler

Abstract

Formålet med denne avhandlingen i norsk fagdidaktikk er å undersøke norsklæreres vurderings- og særlig tilbakemeldingspraksis i lys av Vurdering for læring (VfL)-teori. Overordnet forskningsspørsmål er: Hva kjennetegner norsklæreres skriftlige vurderings- og tilbakemeldingspraksis i to kollegier? Metodene som er brukt, er både kvalitative og kvantitative. Sentrale funn er at lærerne skrev mange tilbakemeldinger til egne elever som kunne kodes som læringsfremmende, og at lærerne på skolen med sterkest fagsamarbeid var mer samstemte og nærmest en VfL-praksis i sine skriftlige tilbakemeldinger. I undersøkelsen av elevoppfatninger er hovedfunn at det er en tydelig statistisk assosiasjon mellom elevers opplevelse av at lærer gjennom tilbakemeldinger forklarer hva eleven kan gjøre bedre og opplevd nytte (avhengig variabel). At lærer legger til rette for bruk av tilbakemeldinger, er derimot ikke signifikant statistisk assosiert med opplevd nytte. Dette funnet strider med det en fra et teoretisk utgangspunkt kunne forvente. Implikasjoner for praksis er at lærere kan ha mye å vinne på gi tilbakemeldinger når elevene er i en skriveprosess heller enn å gi sluttkommentarer i etterkant.