Hide metadata

dc.date.accessioned2018-05-24T11:47:10Z
dc.date.available2019-05-24T22:47:25Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/61719
dc.description.abstractBakgrunn:​ Fysisk barnemishandling er når en voksen person påfører smerte, skade eller sykdom på et barn. Det varierer fra forskjellige skader påført ved gjenstander, spark, lugging, klyping, biting, brenning etc til drap og drapsforsøk. Sannsynligheten for å bli utsatt for fysisk barnemishandling i løpet av barndommen i den vestlige verden ligger på mellom 5 og 16 %. En norsk studie viste at 8 % av norske elever rapporterer grov vold i hjemmet ved minst én forelder, og 30 % av nordmenn oppgir at de har opplevd en eller annen form for vold i hjemmet. Å utsettes for fysisk barnemishandling øker sannsynligheten for tidlig død som følge av skadene, de som overlever opplever fysiske plager grunnet sekvele etter skader, psykiske skader, atferdsproblemer, rusavhengighet og generell dårligere forventet fysisk helse. Til tross for at en betydelig andel av befolkningen angir å ha blitt utsatt for dette, er det et fåtall som blir oppdaget. Videre kommer kun 4,7 % av alle barnevernsmeldinger som angår barnemishandling fra helsevesenet. Kunnskapsgrunnlag​: Screening øker antall tilfeller av barnemishandling som blir oppdaget og vurdert, det øker dokumentasjonen av vurderingen av barnemishandling, og det reduserte sosial bias som en forstyrrende faktor. Et av de mest veletablerte screeningverktøyene for barnemishandling er Escape. Escape har en sensitivitet på 80 %, spesifisitet på 98 %, negativ prediktiv verdi på 99 % og positiv prediktiv verdi på 10 %. Dagens praksis, tiltak og indikator:​ Ansatte ved Nedre Romerike Legevakt (NRL) ble intervjuet i kartleggingsarbeidet. Ved NRL er et gode rutiner på tiltak som settes i gang når legen har mistanke om mishandling. Derimot savner legene rutiner/retningslinjer på hva som skal utløse mistanke. Et av tiltakene for implementering er at screeningsverktøyet legges inn som en automatisk journalmal i det elektroniske journalsystemet. Målene for implementeringsprosjektet er bruk av Escape-verktøyet i over 80% av alle konsultasjoner av barn under 5 år, og at antallet barnevernsmeldinger fra NRL skal øke med over 30% mens pilotprosjektet gjennomføres. Prosess, ledelse og organisering:​ En prosjektgruppe blir dannet med utgangspunkt i at alle enheter som er involvert blir representert, som f.eks. Leger, sykepleiere, ledelsen og studentene bak prosjektet. Vi foreslår at fagutviklingssykepleier har hovedansvaret for oppfølging av implementeringen av screeningverktøyet på stedet, og følger opp bruk av et standardisert implementeringsskjema. Videre ønsker vi å gjennomføre åpent informasjonsmøte med mulighet for direkte tilbakemeldinger og opplæring i bruk av verktøyet. Vi gjennomfører i utgangspunktet en småskala implementering som pilot på 3 måneder. Etter denne perioden evalueres effekten av tiltaket med henblikk på antall utfylte Escape-skjema, samt samtaler med de involverte ansatte om deres synspunkter. Konklusjon:​ Vi vurderer prosjektet som gjennomførbart. Prosjektet vil kreve begrenset med ressurser ved legevakten, og vil være til hjelp for å avdekke fysisk barnemishandling.en_US
dc.language.isonoen_US
dc.titleInnføring av screeningverktøy for fysisk barnemishandling ved Nedre Romerike Legevakten_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeGroup thesis
dc.creator.authorHageberg, Helle Uri
dc.creator.authorBarlaup, Astrid
dc.creator.authorRøer, Annecken
dc.creator.authorSkjervold, Torstein Landaas
dc.creator.authorDukefoss, Didrik Bakke
dc.identifier.urnURN:NBN:no-64311
dc.type.documentProsjektoppgaveen_US
dc.type.documentGruppeoppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/61719/1/K14-KLoK.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata