Unge pokerspillere. Læringsprosesser mellom utdanning og stigmatisering

Abstract

I denne avhandlingen studeres unge pokerspilleres læringsprosesser, utfordringer med å kombinere spill og utdanning, samt stigma knyttet til poker.

Tradisjonell pengespillforskning har gått fra en moralsk fordømmende retning til primært å kartlegge spilleproblemer. Ingen av disse retningene er opptatt av det særegne ved poker eller åpne for å se ferdighetselementer eller ferdighetsutvikling i spillet.

Nettpoker har åpnet for en rekke nye læringsartefakter (læringsverktøy) og mulighet til å studere informasjon som ikke var tilgjengelig tidligere. Det har bidratt til å gjøre spillerbasen bedre og mer homogen. Poker kan være svært tidkrevende. Siden den relative ferdigheten er av størst betydning blir det et «våpenkappløp» blant de beste. En pause fra poker kan gi konkurrentene et forsprang, og suksess i poker får derfor lett negative konsekvenser for utdanning.

Pokerspillerne unngikk dialog med ikke-spillerne dersom de følte at deres kompetanse ikke ble anerkjent. For de som var lei av spillet vanskeliggjorde «hullet i CV-en» veien tilbake til utdanning eller annet arbeid. Mange av spillerne ønsket å unngå spill med problemspillere, men beskrev det som vanskelig å konfrontere fremmede.