Fra Canada til Norge : Canadas forsvarsforpliktelse til nordflanken 1967-1989

Abstract

Naboskapet med stormakten Sovjetunionen under den kalde krigen gjorde at Norge i en krigssituasjon var avhengig av støtte fra allierte land for å kunne beskytte seg mot et mulig angrep fra Sovjetunionen. Det var viktig for norske myndigheter å skaffe bredere militær støtte for å vise hvor mange land, og hvilken motstand, et angrep fra øst ville bli besvart av. Men hvem skulle forsvare Norge? Canada hadde under den andre verdenskrig og i tiåret etter stilt lojalt opp for den vestlige verdens utfordringer i Europa. En sterk krigsdeltagelse og påfølgende stasjonering av styrker i Vest-Tyskland viste at Canada sto beredt til å bidra til å sikre freden i Europa i en kritisk gjennoppbyggingsfase. Endret kanadisk forsvarspolitikk på slutten av 1960-tallet medførte at styrkebidraget til sentralfronten ble redusert og at en kanadisk brigade ble forpliktet til Natos-fellesforsvar. Brigaden ble kalt Canadian Air/Sea Transportable Brigade (Cast-brigaden). For norske myndigheter var bidraget fra Canada kjærkomment som det eneste øremerkede militære bidraget til Norge, da Nord-Tyskland og Danmark som mulige innsettingssteder ble fjernet fra forpliktelsen fra 1976. Brigaden var stasjonert i Canada og måtte fraktes til Nord-Norge før et eventuelt krigsutbrudd. Den lange innsettingstiden skapte tvil om troverdigheten til styrkebidraget. Det skulle imidlertid vise seg vanskelig å gjennomføre tiltak som bedret forpliktelsens verdi. Brigaden var en sentral del av det bilaterale samarbeidet mellom de to likesinnede landene Norge og Canada i perioden den eksisterte fra 1967-1989.

English abstract The proximity to the superpower Soviet Union during the Cold War meant that Norway was dependent on support from allied countries to protect themselves against a possible attack from the Soviet Union. It was important for Norwegian authorities to provide broader support for the military to show how many countries and the opposition, an attack from the east would be answered by. But who would defend Norway? Canada had during the Second World War and in the decade after set up loyal to the Western world challenges in Europe. A strong participation of war and the subsequent stationing of forces in West Germany showed that Canada was prepared to contribute to ensuring peace in Europe at a critical reconstruction phase. Amended Canadian defense policy at the end of the 1960s meant that the force contributions to the central front were reduced and that a Canadian brigade was committed to NATO's common-defense. The brigade was called the Canadian Air / Sea Transportable Brigade (Cast-brigade). For Norwegian authorities the contribution from Canada were welcome as the only earmarked military contribution to Norway, as northern Germany and Denmark as potential insertion sites were removed from the commitment of 1976. The brigade was stationed in Canada and had to be transported to northern Norway before a possible outbreak of war. The long delivery time created doubt about the credibility of the force contribution. It should, however, prove difficult to implement measures to improve the liability value. The brigade was a central part of the bilateral cooperation between the two like-minded countries, Norway and Canada, in the period it existed from 1967-1989.