| dc.description.abstract | V2-prinsippet blir av de fleste forskere regnet som et sjeldent språktrekk på verdensbasis. Dette prinsippet innebærer at norsk og de fleste andre germanske språk, men vel å merke ikke engelsk, har et krav om at verbalet skal plasseres på andre plass i fortellende helsetninger. Dette kan by på utfordringer for dem som har norsk som andrespråk, og særlig for dem som ikke har det samme trekket i sitt morsmål. Trekk som er sjeldne i verdens språk, kalles markerte trekk, mens vanlige trekk kalles umarkerte. Markerthetsteoriens hypotese er at trekk som skiller seg fra morsmålet, og som dessuten er sjeldne, er vanskelige å lære. Jeg har testet 46 voksne informanter med norsk som andrespråk. Følgende morsmål var representert: albansk, amharisk, arabisk, berbisk, engelsk, hindi, kinesisk, kurdisk, oromo, persisk, pashto, portugisisk, somali, tagalog, thai, tigrinja, tyrkisk, urdu og usbekisk. I den ene deloppgaven ble informantene bedt om å skrive en fri tekst om livet sitt i hjemlandet eller i Norge eller eventuelt en kombinasjon av de to emnene. I den andre deloppgaven ble de bedt om å vurdere 48 setninger med hensyn til korrekthet. Begge deloppgavene fokuserte på verbalplassering. Resultatene viste at informanter med universitets- eller høyskoleutdanning presterte bedre enn informanter med videregående skole eller grunnskole. Informanter med engelskkunnskaper presterte bedre enn informanter uten engelskkunnskaper, til tross for at engelsk ikke er et V2-språk. Informanter som hadde morsmål med rekkefølgen subjekt-verb-objekt som vanligste ordstilling (i likhet med norsk), presterte bedre enn informanter med andre ordstillingsregler, selv om ingen av informantene hadde V2-språk som morsmål. Informanter med relativt sett kort tid på norskkurs og relativt sett kort botid i Norge, presterte bedre enn informanter med lengre tids eksponering for norsk. Analysen av mine data tar utgangspunkt i et kognitivt språksyn. Dette innebærer at fellestrekk ved verdens språk skyldes menneskets særegne psykologiske og biologiske livssituasjon, og at språk læres på lik linje med annen kunnskap og andre ferdigheter. Individuelle forskjeller mellom mennesker, som skyldes arv og miljø, påvirker språklige ferdigheter i større grad enn tiden den enkelte har oppholdt seg i et norskspråklig miljø. | nob |