| dc.description.abstract | Tiltakshaver for utgravningen på eiendommen Flesaker, gnr.11/bnr.3 har vært Ringsaker kirkelige fellesråd. Utgravningen er utført i hht. vedtak fattet av Institutt for arkeologi, kunsthistorie og numismatikk den 28. september 1998 (saksnummer 98/5433). Den arkeologiske undersøkelsen er iverksatt i forbindelse med planlagt parkeringsareal m.m. til nye Veldre kirke (se vedlegg 4). På flere av nabogårdene til Flesaker er det registrert mange gravhauger/røyser fra jernalderen, både enkeltliggende hauger og felt. I tillegg er det en middelaldersk kirketuft på Flesaker og det er gjort betydelige løsfunn av oldsaker i området. I forbindelse med tidligere sjakting innen Flesaker ble det påvist et enkelt automatisk fredet kulturminne under rnarkoverflaten i 1997, et sannsynlig ildsted. En lignende struktur ble påvist under rnarkoverflaten innen naboeiendommen By, gnr.12/bnr.1, i forbindelse med arkeologisk overvåking av vann/avløpstrase tidligere i år. Dette var bakgrunnen for forundersøkelsen på eiendommen Flesaker 11/3 foretatt av Hedmark fylkeskommune den 25. august 1998. Undersøkelsen gikk ut på å lete etter automatisk fredete kulturminner under pløyelag i åker. Det ble sjaktet i åker med gravemaskin under ledelse av arkeolog Hilde Amundsen ved Hedmark fylkeskommune. Det ble gravd 3 sjakter (se vedlegg 6). Fra de 3 sjaktene korn det ifølge H. Amundsen, frem tilsammen 13 strukturer og 2 områder med mulige kulturlag. Strukturene ble tolket som mulige kokegroper, ildsteder, stolpehull etc. På bakgrunn av dette ble det søkt om dispensasjon fra lov om kulturminner i forbindelse med planlagt parkeringsareal m.m. til nye Veldre kirke, med vilkår om arkeologisk undersøkelse av kulturminner. Invilget dispensasjon ligger til grunn for denne arkeologiske undersøkelsen. Undersøkelsen av det planlagte arealet i sin helhet, er utført av Oldsaksamlingen. Det ble tilsammen registrert 96 anleggspor. Av disse ble 70 anleggspor tolket som kokegroper. Selv om kun 6 av dem ble arkeologisk utgravet kan man med temmelig sikkerhet tolke de resterende 64 som kokegroper. Alle var runde og solide i plan med mye skjørbrendt stein og flere hadde rødbrun varmepåvirked sandring ytterst. Man så tydelig kull i fyllmassen. Det var vanskeligere å bestemme karakteren på de 22 anleggsporene som ble tolket som mulige stolpehull, alene ut fra overflaten uten å ha gravet dem ut arkeologisk. Til sammen 7 av disse anleggsporene, ble snittet. 5 ble tolket som stolpehull mens 2 ble ansett som mindre sannsynlige stolpehull. Stolpehullene/ de mulige stolpehullene er alle samlet på et høydedrag. Med tanke på gunstig plassering av hus er den topografiske plassering av de mulige stolpehullene av interesse. Vi undersøkte høydedraget etter sammenhørende anleggspor, men fant ingen. Jeg vil her bemerke den begrensede ·tid vi hadde til undersøkelsen. På det samme høydedraget ble et anleggspor tolket som ildsted. Ildstedet kan knyttes til stolpehullene/de mulige stolpehullene. Kokegropene, stolpehullene/de mulige stolpehullene og ildstedet er ifølge Lars Pilø, mest trolig fra romersk jernalder og folkevandringstid - mao. fra eldre jernalder. Både i nord og i syd for høydedraget med stolehullene/de mulige stolpehull, dukket det opp bryggestenslag. Hensikten med disse kulturlagene kan ha vært å drenere våt/fuktig undergrunn eller å heve og dermed planere ut markoverflaten. Bryggestenslagene ble tolket som yngre enn kokegropene og de mulige stolpehullene da dette laget lå over flere anleggspor. I følge Lars Pilø er bryggestenslagene mest trolig fra yngre jernalder - middelalder. Hadde brostenslagene blitt fjernet, ville det mest sannsynlig ha dukket opp flere anleggspor. | en_US |