Abstract
Lunde kirke i Nome, Telemark, ble bygget i nygotisk stil og sto ferdig i 1872. Kirken var bygget i en stil hvor det var den himmelstrebende arkitekturen med de ulike bygningselementene som skulle fremheves og fremstå som innvendig utsmykning, dekor utover dette hadde liten eller ingen plass. I 1927 fikk kirken en ny og omfattende utsmykning. Hensikten med avhandlingen har vært å forklare bakgrunnen for denne endringen av kirkerommet. Hvorfor gikk menighetsrådet på tvers av arkitekturens hensikt? Forklaringen må søkes i flere forhold. Modernismen med nye tankesett. Satsingen på monumentalutsmykning i første halvdel av forrige århundre. En fortsatt levende nasjonal og lokal stemningsbølge. Alt dette var med å gi aksept for en ny type utsmykning av kirkerommet på begynnelsen av forrige århundre.