"Subjekt, predikat, objekt". Om makt, kjønn og kjærlighet i Lena Anderssons Egenmäktigt förfarande (2013)

Abstract

Denne oppgaven er en analyse av Lena Anderssons Egenmäktigt förfarande (2013), og en undersøkelse av romanens fremstilling av en asymmetrisk kjærlighetsrelasjon. Analysen har tre formål. Først drøftes romanens fremstilling av kjærlighet, med utgangspunkt i Christian Refsums lesning av romanen i boken Kjærlighet som religion (2016), og Roland Barthes' "kjærlighetsleksikon" Fragments d'un discours amoureux / Fragmenter av kjærlighetens diskurs (1977/2000). Ved hjelp av Barthes' teori undersøker jeg kjærlighetsbegrepet, hvordan forelskelsen utspiller seg hos den litterære hovedkarakteren, og hva det betyr for hennes karakteristikk og romanens handlingsforløp. Videre undersøker jeg hvordan maktkampen mellom hovedkarakterene utspiller seg, og om rollene som offer og bøddel er så svart/hvitt som noe av resepsjonen har antydet. Jeg ser på sammenhengen mellom makt, ansvar og bevissthet, og drøfter hvorvidt maktkampen som utspiller seg er et resultat av overgrep, skjevhet eller tilfeldighet. Videre undersøker jeg sammenhengen mellom kjønn og makt i kjærlighetsrelasjoner, både ved å vise til forskning på biologisk kjønn og forelskelse, og ved å knytte an til Simone de Beauvoirs teori om sosialt konstruert kjønn og kjønnsmessig undertrykkelse i relasjoner fra Le deuxième sexe / Det annet kjønn (1949/2000). Dette fører til en ekskurs til Knut Hamsuns Pan (1894), for å undersøke den mannlige forelskelsen. Til sist drøfter jeg om kjærlighetsrelasjonen, maktkampen og resepsjonen av boken kan knyttes til etablerte tanker om kjønn, makt og kjærlighet, og hvorvidt romanen utfordrer eller bekrefter disse.