Abstract
Denne masteroppgaven bygger på samtalebaserte intervjuer med tre filmkonsulenter i Norsk filminstitutt og en ved Vestnorsk filmsenter, og alternative perspektiv tas inn gjennom undersøkelser ved to undervisningsmiljøer og en rekke filmkulturelle arrangementer. Problemstillingen tar utgangspunkt i et nytt skille for de filmpolitiske målene mellom kunstnerisk kvalitet og kulturell verdi, som innføres i filmmeldingen En fremtidsrettet filmpolitikk i 2015. En slik differensiering av målkravene ses i sammenheng med Kulturutredningen 2014, som etterlyser en tydeliggjøring av kunst og kulturinstitusjonenes samfunnsrolle for å legitimere og avklare forholdet mellom politikk og kulturfeltet. Med utgangspunkt i Hans van Maanens syntese av kunstfilosofi og moderne kunstsosiologi i ”How to Study Art Worlds - On the Societal Functioning of Aestetic Values” (2009), utvikles en modell som visualiserer forholdet mellom filmestetikk og dens funksjon for samfunnet. Med bruk av dokumentanalyse og diskursanalyse vil vi kartlegge og undersøke hvilke politiske målkrav, verdier og kunstneriske kriterier som vektlegges ved utøvelsen av skjønn i filmutviklingsarbeid, og spørre om en artikulering av filmens samfunnsforpliktelse vil kunne medføre økt legitimitet og aktualitet for filmkulturen, eller omvendt kunne lede til økt målstyring og kompromissvilje. Oppgaven innebærer slik både en empirisk undersøkelse av diskursene i norsk filmutvikling og en teoriavledet modellutvikling og uttesting mot datagrunnlaget som er innhentet.