| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker hvordan en eksistensiell ambivalens kommer til uttrykk i romanene Samtale ventar (2011) av Marit Eikemo og Oppløsningstendenser (2013) av Nina Lykke. Som en ramme rundt oppgaven står Baumans teori om den flytende moderniteten, og romanene leses i lys av Michel Foucaults maktbegrep og Judith Butlers performativitetsbegrep. Samtale ventar og Oppløsningstendenser formidler en ambivalens både i den litterære utformingen, i handlingen og i tematikken. Metaforer, doble betydninger av navn og et manglende samsvar mellom hovedpersonenes og den implisitte forfatterens holdninger, skaper en ambivalens i romanenes utforming. At det moderne menneskets flytende tilværelse fører til en individualisering, er en fremtredende tanke både i Samtale ventar og Oppløsningstendenser, og romanene rommer en kritikk av en passiv, men normativ velferdsstat. Analysen viser hvordan hovedpersonene internaliserer velferdsidealene, og hvordan de både dras mot og avskyr dem. Den avslører også en logikk som tilsier at mennesker som ikke lever opp til velferdsidealene, ikke har gjort seg fortjent til lykke, og i denne forbindelse trekker oppgaven inn begreper fra affektteorien. Samtale ventar og Oppløsningstendenser beveger seg også inn i en diskusjon om spatial makt. Oppgaven bruker Doreen Masseys begrep «maktgeometri» for å vise hvordan sted og rom formidler normer og opprettholder forestillinger. Ved å løfte frem to romaner som viser hvordan normer og idealer knyttet til familie, arbeid, mobilitet og velferd ser ut fra bunnen, søker denne oppgaven å bevisstgjøre leseren om hvilke verdier, forestillinger og maktstrukturer som skapes og opprettholdes i vår samtidsdiskurs. | nob |