Abstract
Hensikten med denne masteroppgaven er å komme nærmere en forståelse av tilblivelsen av skoråd - hvordan anbefalinger om valg av fottøy blir konstruert og opprettholdt - til personer med diabetes. Formålet med oppgaven er økt bevisstgjøring om fottøyets betydning i forebygging og behandling av diabetiske fotsår. Oppgaven hviler på en sosial konstruksjonistisk forståelse av skoråd som forutsetter at råd om valg av fottøy er sosialt konstruert og at sosial kontekst former tilblivelsen av skoråd. I det etablerte helsevesen i Norge i dag er det hovedsaklig ortopediingeniør med høyere utdanning som gir skoråd til personer med diabetes. For å få tilgang til deres meninger og perspektiver benyttet jeg meg av kvalitativ intervjumetodikk og intervjuet to informanter. Etter en metodisk endring som følge av informasjon fra en av informantene, ble et skrevet materiale, guidance det empiriske materialet - mine hoveddokument. I dette arbeidet er jeg inspirert av Michael Foucaults diskursteorier og analysene er gjort etter Aksel Tjora sin SDI modell. Fra mitt analytiske arbeid utkrystalliserte det seg tre kategorier; den ”fraværende brukeren”, profesjonsmakt og kunnskapsmangel, som kunne si noe om tilblivelsen av skoråd og opprettholdelsen av disse. Dette arbeidet vil kunne bidra med et større fokus på fothelsen til personer med diabetes. I tillegg håper jeg studien min kan bidra til å bedre forståelse rundt samhandlingen mellom kliniker og pasient og mer forskning på området; skoens påvirkning til det gående mennesket med potensielle diabetiske fotsår.